(Fra eventyret «Småfolk i Drømmeland»)

3. PÅ KONGEN OG DONNINGENS SLOTT

Det var stor stas da selveste Kongen og Dronninga kom på bybesøk.

Kongen var jo en staselig mann, men Dronninga var finest, syntes lille Jenny.

Hun sto sammen med mor og far, like ved den flotte og store bygningen der de to kongelige skulle bo, etter at de hadde kommet innover fjorden med selveste Kongeskipet.

Hans Majestet Kongen var veldig lang, mens Hennes Kongelige Høyhet, Dronningen, var ganske lita og veldig pen, syntes Jenny som hadde fått på seg finkjolen og viftet med ett nystrøket norsk flagg.

Dronningen vinket tilbake og smilte så vakkert.

Hun bar en blå kåpe med hvit krave, en stor, vidbremmet lysblå hatt – og med ett par små spasersko i samme farge på beina.

Kongen hadde på seg en uniform med mange medaljer hengende på brystet. Han var svært alvorlig og brukte ett par veldig store sko.

-Han er plattfot – sa far litt forsiktig til mor med ett smil.

Jenny syntes det var ekstra fint, da Dronningen fikk en fargeglad bukett med vakre blomster av ei lita jente og en liten gutt. Som takk bøyde hun seg ned, klappet dem begge på kinnet og sa noen ord mens hun smilte så pent til dem.

-Alle Konger og Dronninger bruker å ha krone på hodet -.

Far visste så mye rart.

Jenny ble varm om hjertet, da hun så hvor snill, blid og vennlig Dronningen var, til alle som var møtt frem for å hylle henne og denne kongelige mannen hennes.

-Jeg vil bli Dronning når jeg blir stor –.

sa Jenny til mor og far før hun krøp til sengs denne kvelden.

Hun falt i litt urolig søvn – og reiste ganske snart til Drømmeland, der hun som Dronning Jenny våknet i en svær seng, av ringingen fra ei stor vekkerklokke i gull - kledd i en staselig nattkjole – og liggende blant mange store og fargerike puter og dyner av aller beste sort.

Hun forsto straks at hun hadde sovet i ett av Slottets fineste soveværelser, for straks denne vekkerklokken i gull hadde sluttet å ringe, kom det en velkledd tjenerinne inn i rommet gjennom ei staselig dobbeltdør- hun neide dypt og sa:

-Hva ønsker Dronningen til morgenmat? –

-Bare en skive hjemmebakt brød med brunost, ett kokt egg og ett lite glass melk –,

sa Dronning Jenny med en liten gjesp.

Den vakre tjenerinnen var veldig fint pyntet, med en hvit blondekrans på hodet, blanke øredobber, mange armbånd og ett stort halskjede i gull.

Brødskiven med brunost, det kokte egget og det lille melke-glasset, ble båret inn til Dronningen på ett serveringsbrett av rent gull og satt på nattbordet ved siden av Dronning Jennys store seng.

Etter at hun hadde spist opp det storslagne morgenmåltidet, trykket Jenny på en gullknapp og da kom det straks inn en annen tjenerinne, som neide og sa:

-Jeg er til Dronningens tjeneste -.

Hun åpnet døren inn til naborommet som var fullt av vakre klesplagg – både kjoler, sko og hatter.

Og nå ble Jenny hjulpet med all påkledningen og valget av smykkene som hun skulle bruke denne morgenen.

Etterpå ble hun geleidet gjennom den vide døren og ut i Slottskorridoren. Der hun av en mannlig tjener – en lakei som det heter på Slottene – ble ført inn i en staselig spisesal.

Og der inne hadde allerede Hans Majestet, Kongen, funnet sin plass ved bordet.

-Hei på deg, schnuppa mi -,

sa Kongen til Dronningkona si, før de begge tok en liten slurk av de staselige glassene med rød saft, som de fikk servert av de to tjenerne.

Etter flere gullbeger med litt for sur ripsbærsaft. Gikk Kongen og Dronningen ut på den digre verandaen oppe i Slottets andre etasje – og der sto de en stund og vinket til en del mennesker som hadde funnet seg en plass rett nedenfor. Kongen vinket med flosshatten sin, mens Dronning Jenny vinket med sin høyre hånd – der hun hadde alle armbåndene sine.

Etterpå gikk de to Kongelige Høyhetene inn i en av slottets fineste salonger, der de av en ny tjener fikk servert enda mere rød ripssaft fra hvert sitt nyvaskede gullbeger.

Kongen ville gjerne ut på biltur, derfor ropte han til en Lakei:

-Kjør frem kongebilen – og det lyt skje fort -.

Jenny visste at dette kostbare kjøretøyet var uten tak, derfor ville hun helst kunne bruke litt varmere klær og fikk hjelp til å få på seg en vakker dronningblå kåpe med hermelin.

Både hun og Kongen måtte ha krone på hodet under hele kjøreturen nedover paradegaten fra Slottet, for der sto det massevis av folk som ropte Hurra og vinket til dem.

Tilbake på Slottet viste det seg at begge de to Kongepudlene hadde gjort sitt fornødne nede på gulvteppet, men på grunn av at tjenerne holdt på med oppvasken, klarte Dronning Jenny selv å få fjernet hundebæsjen – og det ved hjelp av en vakkert brodert linklut.

Dronningen rakk så vidt å få fjernet Kongepudlenes etterladenskaper, før dobbeltdørene til det høytideligste av slottsrommene ble åpnet.

Inn kom den stivpyntede Kongen av Bombasi og hans Dronning. Begge var helt svarte og hadde på seg bukse og kjole av bastskjørt, med silkekjortler og stråhatt.

Julie merket seg at de ble veldig glade da de fikk servert hver sin ispinne og ett lite glass av den røde slottssaften.

Kongeparet fra Bombasi hadde med seg gaver og Julie ble overrakt ett fullt levende, men svært søvnig afrikansk Murmeldyr til odel og eie.

Slottstjeneren sørget for at Murmeldyret fikk plass blant de skjønne putene oppe i Dronning Jennys store seng.

Det langveisfarende kongeparet fra Bombasi hadde tatt med seg både en fløytespiller og en trommeslager. Derfor ble Dronning Jenny nødt til å danse med den svarte Kongen helt frem til midnatt.

Etter at Jenny hadde fått på seg sin gulldanderte nattkjole, krøp hun opp i dronningsengen.

Idet det søvnige Murmeldyret bet henne i rumpen, ropte Dronning Jenny på hjelp - og våknet i sin egen seng – der mor trøstet henne med at selveste Ole Lukkøye var kommet innom på besøk.