(Fra Eventyrboka mi»Småfolk i Drømmeland»

4.BONDEGÅRDSBESØK

Når det omsider ble skikkelig sommer, brukte de alltid å reise på landet for å få en ordentlig ferie.

Da hadde seksårige Martins far fri fra jobben – slik at de sammen med mor kunne reise oppover til hennes barndomshjem.

For å komme dit var det to reisemuligheter:

Enten med Hurtigruta og buss, eller så kunne de ta tog ett langt stykke, før de måtte komme seg på en buss – og etterpå om bord på en båt den siste delen av turen.

Seksåringen Martin gledet seg veldig i lang tid til at fars ferie skulle begynne.

Reisen oppover kunne være slitsom, men så ble derimot alt så fint, når de omsider var fremme på bondegården der mors bror Jakob bodde.

Nede på kaia – der båten Herlaug la til – var onkel Jakob møtt opp med hest og vogn - og der det var plass nok til både Martin, Mor, Far og all bagasjen som de hadde med seg hjemme fra byen. Onkel Jakob gikk ved siden av hestevogna og holdt i tømmene.

Straks de nærmet seg bondegården kunne de høre at hundene begynte å bjeffe dem velkommen. Likedan kaklet de mange hønene inne i innhengningen og ett par fargerike haner gol sitt kykkeliky utover hele gårdsplassen – til ære og glede for alle Hønene – som nikket med hodet og var veldig glade for hanenes fine koseskrik.

Onkel Jakob viste både Martin, Mor og Far rundt om inne i det store fjøset, huset der alle dyrene bodde og at det tørre og fine høyet hadde fått sin vante vinterplass oppe på den tørre låven.

-Dyran ska ha nok mat – sa Onkel da han viste dem høylåven og brua, der hesten måtte trekke den artige høyvogna oppover, når onna nærmet seg slutten.

Lengst inne i fjøset var det en innhengning der de mange bråkete grisene holdt til. Der gryntet og hylte både de små og store grisene om kapp med hverandre, mens de rotet og grov i all grismaten som det var massevis av nede på fjøsgulvet.

Båsene der kuene bodde sto tomme, for hele sommeren igjennom var melkekyrne ute på jordet – for der fant de alltid friskt gress til mat.

Det samme var det med både sauene og geitene, som sprang borte i berghaugene.

Stallen – som var hjemmet til hesten, var rett innenfor fjøsdøra – og her var det alltid så fredelig og trivelig, syntes Martin. Og så luktet det så godt av både hesten, det han gjorde ifra seg og alt høyet.

Noe av det fineste Martin visste var å få bli med Far og onkel Jakob i robåten ut på sjøen for å fiske. Trivelig var det når det på søndags ettermiddagen var servering av Eggedosis og Kromkaker inne i bestestua.

Feriedagene gikk alt for fort - og Mor, Far og Magnus måtte reise hjem igjen – først med båten Herlaug og videre med toget til Jernbanestasjonen hjemme i storbyen.

Den første natta oppe i leiligheten i denne bygården der de bodde, skulle bli full av drømmer for den hjemkomne bygutten, Martin:

For denne natta drømte Martin at han hørte Hanegal fra hønsehuset på selveste gården til snille onkel Jakob. Martin mente at det måtte være tidlig på morraskvisten, for hønene ville jo aldri sove for lenge – de skulle jo legge hvert sitt egg før de foretok det vanlige morgenstellet sitt.

Martin kom seg ut av senga der oppe på loftet og var snar med å få på seg både grovbuksa, fjøsstøvlene og den slitte arbeidsjakka.

Som bondegutt skulle han jo i drømmen være med fjøsjenta å melke noen av kyrne, som sto inne på båsen og rautet noe ganske voldsomt.

I denne drømmen måtte han gang på gang prøve å få til å melke ei ku, men klarte det ikke – kua var sur og likte det ikke. Men etter mye plunder, fikk han til slutt ut en liten melkeskvett, men da kua hadde vært i så dårlig humør, måtte det etter hans mening være bare surmelka som kom ut av denne tarmen som kua hadde hengende under magen.

Etterpå fortsatte drømmen med at han dro bortover til innhengningen der hønene holdt til og hvor det på den ene veggen var hengt opp noen små kasser - der hønene la fra seg eggene – som av og til kom ut av den lille hønerompa deres.

Martin samlet alle eggene opp i ei lita kurv, men da han skulle gå ut av hønsehuset, snublet han i trappa, slik at hvert eneste ett av eggene falt ut av kurva og knustes mot steingulvet.

Alle hønene ble veldig lei seg – de hylte og gråt av skuffelse og de to hanene skrek Kykkeliky flere ganger, for de var så sinna at de frøste.

-Kykkeliky – derre skoill jo værra til Eggedosis og painnekak – skrek han med det store nebbet sitt på den lokale dialekten.

Martin ble gla da de mange kattene kom springende og begynte å slikke opp de knuste eggene. De ble svært fornøyde og mjauet av glede, selv om både hønene og hanene skreik av sinne, mens de sprang rundt inne i hønsegården.

Alle grisene skulle også ha mat – derfor tok Martin på seg ett par digre gummistøvler, før han kom seg opp i den grisete grisebingen med matbøtta.

Den svære og tjukke grisemora passet ekstra godt på at alle griseungene fikk grismaten sin, før hun selv forsynte seg av det som var igjen i den store bøtta, som Martin holdt frem for den store og glade griseflokken.

Den fineste stunden i drømmen var da Martin klarte å leie ut den svarte hesten fra stallen. Den vrinsket høyt og var både gla og stolt da Martin kom seg opp på ryggen hans og tok seg en liten ridetur borte på gårdstunet – for at alle skulle se hvor flink han var.

Slutten på drømmereisen ble, da Martin følte at den vakre, svarte hesten hadde fått vinger og at de sammen fløy høyt til værs, før de etter en lang flygetur landet like bortenfor sengen til Martin.

Han syntes han hadde hatt en fin drømmereise.