(Fra Eventyrboka mi»Småfolk i Drømmeland»

16. TEOBALD BLIR BRANNMANN

Det var en gang en mann, som så ut gjennom kjøkkenvinduet, før han ropte høyt til kona si:

-Det brinner, det brinner – !

Den gamle mannen hadde sett at det kom røyk ut fra ett vindu borte i nabohuset.

Like etterpå hørte de noen høye ul – og så fikk de plutselig se en rød bil – som med fulle sirener og i stor fart kom kjørende bortover til det huset, der den svarte røyken kom ut gjennom  ett av vinduene.

Ut av bilen kom det springende noen karer. De satte på seg hver sin blanke hjelm og hadde både røde regnjakker og bukser på seg.

Så tok de hver sin vannslange i hendene - og sprang bortover til husinngangen for å slukke ilden inne på det kjøkkenet som røyken kom ut fra.

Plutselig kom det en mann i samme vinduet der det røyk.

Han ropte høyt til Brannmennene:

-Det er bare blind alarm – havregrøten har desverre svidd seg-. 

Da ble alle svært glade - og de som sto ute på gaten viftet med hendene og ropte høyt til brannmennene:

Brann er farlig, huttetu -

røyk og flammer er en gru.

Blir det litt for mye slikt

slukker brannmenn

ganske kvikt,

Den som ropte høyest av alle folkene som sto ute på gaten og så på, var den lille gutten Teobald – for han hadde sagt til moren og faren sin, at når han ble stor - da skulle han bli Brannmann.

For Teobald syntes fyrstikker og branner var veldig spennende.

-Men veldig farlige for både unger og voksne folk – brukte Mor og Far alltid å si.

Teobald hadde ikke sett så mange branner og de røde brannbilene, med de stolte brannmennene i sine flott hjelmer og røde gummiklærne.

Men det var en gang på en varm sommerkveld at han kunne høre sirenene fra en Brannbil – og da hadde det brutt ut en gressbrann like bortenfor der de bodde.

For den gangen var det noen småunger som hadde fått tak i en fyrstikkeske og tent på.

Da hadde noen ringt til brannvesenet – og ganske snart kom det en ulende brannbil, med noen greie brannmenn som i en fei klarte å slukke gressbrannen.

Like etterpå kom det også en ulende politibil, med to politimenn som var ganske sinna på de ungene som hadde tent på brannen.

Lille Teobald ønsket seg en Brannmannshjelm i julegave. Og det fikk han.

Da han la seg på julekvelden, fikk han ha den flotte hjelmen på seg – og den brukte han hele tiden mens han drømte:

Han var blitt en skikkelig brannmann - og bodde sammen med flere andre brannmenn i ett hus i byen. Der sov de og spiste de, mens de ventet på om det skulle begynne å brenne ett eller annet sted.

Nederst i det store huset sto de store, røde Brannbilene. På taket av den ene av bilene lå det en lang stige – og den brukte brannmennene hvis de måtte slukke branner høyt oppe i ett hus. Alle de andre Brannbilene hadde tjukke vannslanger, som de brukte for å slukke ilden med.

Brannmann Teobalds drømmereise skjedde med en stor og diger, rød brannbil.

Han og de andre brannmennene satt bakerst inne i den flotte, store bilen, med brannklærne på og hver sin flotte og blanke hjelm på hodet – og bilen hadde hele tiden sirenene på full styrke.

De kjørte så fort, at Teobald følte at de fløy ute i himmelrommet – og at englene fløy langt til sides for å gi bilene plass, straks de hørte den høye sirenelyden fra brannbilen som Teobald styrte helt alene.

Alle brannmennene sang i kor:

Det brinner i ett hus

nå er det sus og dus,

vi kjører i en fart

og sikkert litt for hardt.

Men farten den skal være stor

dit menneskene bor –

det slukkes skal i alle fall

vi brannmenn tar en trall !

Men da den fine brannbilen med Teobald ved rattet kom frem til brannstedet, var brannen slukket av selveste Julenissen – han var allikevel kommet innom med gaver den lange Nisseveien - helt oppe fra selveste Nordpolen.

Da hadde han plutselig hørt brannsirenene fra Teobald og kjørt innom der det brant.

Men Julenatten ble til en Drømmens Brannmannsnatt for den lille Teobald – han våknet glad og lykkelig med brannhjelmen på hodet.

Teobald syntes det var både fint og lurt, da Mor med julestemning sa:

-Nå skal vi ha Julefrokost – og da skal vi tenne ett levende julelys. Men vi skal være veldig forsiktig med fyrstikkene -.

Mor, Far og lille Teobald fikk en fin jul.