(Deppa framtidsutsikter)

FROST I TAKLAMPA

Kalde Manda`n -

lang og trist,

likedan som uka sist:

Morgenstund med kalde fota -

iskald natt med ovn som slokna.

På med boksa, ut på do

mytji snø med vind og sno-.

Gubben kunne ingen se,

kanskje hadde han snødd ned:

Så hainn bar ett fange ved,

krøp mot døra foill av sne.

Gumman rørte rundt i grøten,

drøyp fra taket rett i fløten.

Hun var også reint fortvila,

gubben snødd inn -

fikk itj djupsnø`n vækk fra grinda –.

Alt det var jo heilt forpinna:

Vinter`n den e i år så lang- …

Danse mi vise, gråte min sang.

‘’’’’’’’’’

( Jula varer heilt te Påska -  og Snø`n den legg sekkert te 17.Mai i år.)

Frosne småfengra gnur i mot ruta,

”Kor e derre Påskesola blitt av” –

Gubben sjøl vil ut å måke,

 ”derre ongan bare sutre å bråke”

Moderen bruke Selvbrunskrem -

kainn jo itj værra bleik på vei`n hjæm.

Ingen sjanser her og nå,

tar doble oinnerboksa på -

inntil bil`n e måkka fræm,

så vi kainn vi få kom oss hjæm.

Moder veit og kjenner til

at Langfredag da e TV`n snill:

Verken derre Beat for Beat,

Skårungan eller ainna skjit.

Hjæm trængs ikke ski og truga,

det e varmt og godt i stua.

Straks vi så har drokke te,

klær vi av og lægg oss ned,

kose oss og væl så det.

Syns vi har det varmt og flott og infernalskt godt.

Det er ingenting i verden så stille som sne,

når den sagte gjennom luften daler,

demper dine skritt

tysser, tysser blitt

på de stemmer, som for høylytt taler.