FRA BOKA MI «LAMOGUTT. BARNDOMSMINNER FRA LILLEBY»

21.

Idrettsfolk var det mange av innpå Østby`n – Fotballklubbene var mange – og spillerne florerte stort både i antall og dyktighet. Antallet av Boksere, Turnere. Maratonløpere og Vnektløftere økte raskt så snart krigen omsider var over.

Ikke alt for sikker på riktigheten av gatenavnene langs Strandveien nede på Lamon, våger æ å kalle veistubben for Nordtvedts gata. Har stubben ett annet navn, er det grunn til å be pent om unnskyldning, selv om følsomme Lamonittere har garantert at i denne bydelen og i ett eller annet av gatas småhus, vokste det opp en verdenskjendis av stort format. Navnet var Hjalmar Hjallis Andersen  -  Olympiamesteren som verden over ble kjent som Hjallis – oppnavnet han hadde fått i guttedagene inne på skøtebanen på Reina. Hvor ellers?

Skjøytekjendisens plakatopprop, fikk tidlig en plass på panelveggen over gutte-senga – og samtidig i et guttehjerte - i Guneriushjemmet der oppe i fjerde-etasjen. Under et storslagent plakatbilde av mesteren selv, hadde han skrevet med store bokstaver: ”Med alkohol i kroppen når du aldri toppen. Vækk med tobakken å ”. Underskrevet av Hjalmar Hjallis Andersen. Det var da at helte-dyrkelsen egentlig startet for guttungen.  

I gata bare noen meter unna, bodde en annen av Falkens store skøyte-olympiere, den like fartsglade Sverre Farstad. – spesialisten på både ”femhoinner`n og femtenhoinner`n” . De fleste av gutan oppant Lilleby-traktene kjente ingen av de to gladiatorene, før de begynte å hevde seg på andre sida av Nidelvas bredder - på Trondhjæms Stadion - vel og merke etter at kommunearbeideran hadde fått i oppdrag av`n trener Kal Brechan i Falken, om litt faderlig fort å få brøyta snøen av isen.- ”Det finnes næmlig nå`n karra her innpå Lamon som har kjøpt sæ længdeløpskøyta  -  Æ sei itj mer  -”. Sa`n Kal.

Veldig få av arbeideran på Ladefabrikken Palmin, hadde noen anelse om at skøytevidundret Hjallis DH  - Den Hellige -- kunne være interessert i slike sedvanlige mataukegodiser som det var med blåbær og tyttebær blant arbeidsfolk.

Å få være med blant mange andre bak på lasteplanet av en grønn, presenning-tildekket lastebil merket Palmin, under hjemreise fra en bærtur oppe i Selbus vide skoger, trenger ikke nødvendigvis være en så overdådig opplevelse for en guttunge fra Lavei`n tolv:

For når maken til kjøretøy merket Kortman, fullsatt av kubbelysarbeidende bærplukkere - og med selveste Olympiamester Hjallis ved rattet - fant det så umåtelig sportslig interessant å drive idiotisk racerbilkjøring side ved side med det andre kjøretøyet, på en hektisk trafikkert riksvei mellom Hommelvika og den trønderske hovedstaden.  Da forsvant heltetilbedelsen og guttedrømmene om å bli den nye Hjallisen ut av bildet - og det med like stor fart som kubbelys-kjøretøyet  hadde under den sportsidiotiske lastebilkjøringen. For husken og redselen ble liggende der i dimman i lange tider etterpå.  

Både tilbedelsen om den gangs storslagne idrettshelt og alle forsakelser til fordel for fremtidige skøytetreninger borte på Buranbanen eller nede på Reinabanen, forsvant som dugg for solen. For unggutten ble det heller ikke samme stasen over skøyteheltens promenadeinntog til Stiftstaden, der idolet - høyreist stående på den samme kubbelyslastebilens lasteplan - tok imot hyllesten fra en stor mengde østbybeboere langsetter Voldsmindes storslagne Boulevard – populært kalt for Innherredsveien. Mest kjent på grunn av Rosendal Kino.

Fader Gunerius og sønn hadde tatt oppstilling utenfor mister Nilsens godterishop - på nøyaktig samme stedet der junior Terje seinere - i det Herrens år 1989 – med oppriktig glede, kom til å hylle selveste Pave Johannes Pauls inntog til Nidaros, vel og merke uten bruk av en eneste palmegren.

Men det er en annen historie.                                           

Forts. neste kapitel 32