-Folk får kløe på stemmebainnan, vesst dæm tilfeldigvis itj skoill ha nokka å sladder om -.
Han var en kortvokst, halvvoksen bygutt som var nysgjerrig på livet, men var belemret med to litt mere bedagelige brødre, som gjerne oppsøkte steder, der det kunne foregå ett eller annet - og som de helst burde ha holdt seg unna.
Alle tre var kommet til verden med bare noen helt nødvendige måneders mellomrom, før de etter hvert hadde fått navnene Monrad, Malvin og Mindor.
De to eldste brødrene var litt karravolige av seg, mens Mindor var kjent for å være både en omgjengelig og godlynt krabat.
Men han var lite meddelsom – noe han hadde fått med seg fra morslekta ute fra landsbygda, mens de to eldre brødrene, Monrad og Malvin, hadde arvet sine langt mere frimodige egenskaper fra faren og hans nærmeste familie - folk som i generasjoner hadde bestått av så godt som bare byfolk.
De tre var vokst opp i litt fattigslige kår i en høy bygård og med en leilighet på bare ett par rom og kjøkken, der det aller viktigste av inventaret i oppveksten besto av det de trengte av penger til mat, hver sin sengbenk og en åpen peis, som var til stor nødvendighet for å få det sånn noenlunde varmt i den gulvkalde leiligheten.
For å holde varmen, tilbrakte Mindor kveldene oppe i gyngestolen tett ved ildstedet, mens det kravstore brødreparets yndlingsplass, var på divanen bortest i kroken. Sjølingan stelte med sitt og holdt oftest til ved kjøkkenbordet.
Mindor var en lesehest og hadde stort behov av å låne bøker borte på biblioteket. Han kunne tilbringe kveldsstundene med ei lærerik bok i godstolen borte ved grua, mens brødrene Malvin og Monrad var opptatt av Detektivmagasinet med`n Gribb, Jerven og han Brede - om de var hjemme og ikke drev gatelangs på jakt etter de mest attraktive jentene. Begge var to jålebukker – alltid velkledd i siste mote, mens Mindor var fornøyd med å ha tatt over både hverdagsbuksa og den slitte utejakka etter faren. Gamlemor sto for hårstellet av yngstegutten sin, mens de to karravolige krabatene jevnlig oppsøkte frisøren ute i midtbyen.
Pengeforbruket av de to eldstegutta ble aktualisert ved hjelp av almisser fra foreldrenes lille alderstrygd, mens Mindor to dager i uken hadde tatt på seg viserguttjobben i matbutikken like rundt hjørnet.
Sognepresten var i de tider en høyt respektert herremann, som Geistlig overhode i byens aller største menighet og med både en Kapellan og Hjelpeprest som medarbeidende forkynnere, sammen med ei Menighetssøster, en Kirketjener og en musiserende Organist.
En storslagen prestebolig ruvet bak plankegjerdet like bortenfor den høye steinkirken, der Sokneprestens to store kontorrom – det minste betjent av en kontordame, hadde fått sin plass i sørenden av hovedhuset.
I det Geistlige slottets stilfulle andre etasje residerte den lille prestefamilien, som av soknets innbyggere ble høyt respektert og behandlet som om de var av kongelig byrd. Prestekongens navn var Gustav, dronningmora Regine og den vakre prinsessa hadde fått navnet Eleonora.
Den lyshårede Eleonora var ett vakkert syn, når hun ute i den velstelte haven på baksiden av plankegjerdet, tok sine lufteturer med en hvit og veldressert kongepuddel.
Den lille "kongsdatteren" borte i dette storslagne presteslottet, var blitt en ettertraktet jomfru blant soknets aller mest gifteklare ungkarer, men hun kom dem aldri på såpass nært hold at de fikk anledning til å kurtisere vidunderet. Det litt for jabbete fruentimmeret nede på prestegårdens kontor, kunne derimot kunngjøre for menigheten at Eleonora daglig satt ensom oppe i tårnrommet med sine broderier og nupereller. Men det hendte hun på kveldstider trakk ned i storstuene for å spille på det lille spinettet, som hadde gått i arv helt fra hennes tippoldefars tid som prost nede på Hedemarken.
Sammen med noen ganske få andre guttekåte beilere, hadde brødrene Malvin og Monrad på en ekstra mørk kveldsstund, sørget for ett par kikkehull i plankegjerdet på baksiden av prestegården. Inne i buskene hadde de rikelig med muligheter til å kunne beundre skjønne Eleonoras gange under luftingen av den hvite kongepuddelen.
Mindor, som holdt seg hjemme i grua med sine bøker, fikk ved en ren tilfeldighet av mor si høre nyss om den ulovlige kikkervirksomheten som foregikk ved de to brødrene. Han lot seg ikke innblande i det som foregikk, men tørket litt aske av de slitte buksene og fortsatte med bokstudiene, til foreldrenes forundringsfulle glede, mens brødrene Monrad og Malvin drev med aktiv og nysgjerrige påfunn overfor prestegårdsprinsessa Eleonora.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar