Beskjedne Eleonora oppdaget med gremmelse de to nysgjerrige beilerne og fikk ved gartnerens hjelp tettet igjen hullet i plankegjerdet, mens hun selv søkte tilbake til ensomheten med sin heklenål og stadig økende lengsler der oppe i tårnrommet og brødreparet innså etter hvert hvor lite hensiktsmessig det var, å bruke ytterligere vidløftige ettermiddagsstunder i buskaset rett utenfor Eleonoras solide dør - foran den bratte trappen opp til tårnrommet.
Hjemmeværende Mindor forsto ikke en døyt den dagen da de to jålbukkene Bruse – han hadde selv og på luringen gitt dem dette økenavnet – fikk tryglet til seg noen foreldrekroner og kom hjem fra byen med hver sin lærjakke, tettsittende bukser og lærstøvler. Mindor krympet seg sammen borte i stolen foran grua, da de neste morra stilte med Brylkjemmet hår - før de i det nye antrekket og til stort leven og iver kom seg nedover gangtrappene, uten på forhånd å ha inntatt den vanlige spisskjeksa med en etterfølgende kaffekopp som morrasmat.
Mindor måtte senere innrømme, at han allerede denne morgenstunden hadde fått en viss anelse om hva som kunne være grunnen til jåleriet.
Det viste seg at de mange naboene tok den tid de trengte oppe i leiegårdenes stuevinduer, når de med stirrende og nysgjerrige blikk kunne konstatere at brødrene Monrad og Malvin var på tur utover til Midtbyen, iført både ett nymotens antrekk og en hårsveis lagt til rette ved hjelp av adskillig med amerikansk brylkrem.
Det nabokjærringene ikke fikk kjennskap til, var at de to utstafferte sjarmørene slettes ikke hadde planlagt noen visningstur med trikken utover til byens spaserstrøk, for de var ikke kommet lange biten bortenfor gatehjørnet, før de la veien bortover mot Prestegårdshusene, der de ved hjelp av litt småstein mot tårnkammerset, fikk gjort Eleonora Prestedatter oppmerksom på både tilstede-værelsen og det nye sjekkeantrekket. Penpia trakk seg skyndsomt tilbake fra det åpne vinduet.
Noe kjennskap til den vakre prinsessens reaksjon på den nye pågangen fra de to beilerne fikk de ikke, før de etter ganske lang tids venting borte ved portner-boligen, plutselig fikk øye på en fullt påkledd Eleonora - i ytterkåpe og vidbremmet hatt, forlate hovedbygningen sammen med selveste gammelprosten, fader Gustav, iført sort frakk og med hatt og stokk å briller.
De to spaserte stille - men til alles beskuelse, bortover den lange kirkealèen og med den veldresserte, hvite kongepuddelen Eyolf ved sin side. Medspaserende sognebarn hilste de to med hatteløft og vennlige smil – noe som ble enda mere inderlig dess nærmere selve kirkebygget de kom.
Eleonora sendte Monrad og Malvin ett spørrende blikk, idet hun tok av seg den vidbremmede hatten og gikk inn i Prestesakrestiet. Gutta hadde rukket å ta oppstilling like ved fontenen nedenfor kirkens hovedinngang og var i denne moderne påkledningen til tydelig beundring av en skokk med halvvoksne krabater, som drev med hurtigkjøring på sine sykler lenger borte i parken.
Det ble litt oppstandelse utenfor det store kirkebygget da Monrad og Malvin råket på broder Mindor, som i nyvasket tilstand for en gangs skyld var kommet seg bort fra grua og var blitt med sine gamle foreldre til gudstjenesten på denne søndagen. Mindor og gamlingene fant seg plasser lengst framme i kirkerommet, mens tøffingene Monrad og Malvin havnet på en av kirkebenkene ikke mange metrene fra der Eleonora for lengst hadde satt seg ned. Hun hadde hengt av seg både den vide hatten og ytterkåpa ute i sakrestiet, lot som om hun ikke så de to oppglødde lærkledde gutta og satt andektig å bladde gjennom salmeboka, mens adskillig med folk kom inn i kirkerommet. Begge de barske sjarmørene la merke til at den sarte, lille Eleonora skvatt til, da musikanten på galleriet satte i gang med ett voldsomt så lydhørt åpningsnummer, mens prestefader Gustav i fulle pontefikalier langsomt skred inn fra prestesakrestiet
Monrad og Malvin prøvde gang på gang å få øyekontakt med skjønnheten, men kontakten ble ikke noenlunde skikkelig, før tidspunktet kom da de måtte frem til alteret for å legge fra seg noen mynter i klokkerens velbrukte bastkurv. Malvin kunne etterpå bekjenne overfor broren, at han mente det bare var Vårherre som kunne ha fått med seg at han ved å legge ett blankt kronestykke i kurven, kunne veksle ved å ta en to kroners papirlapp i stedet.
Nedturen forbi døpefonten holdt på å bli til en tragisk hendelse, for da Malvin skulle passere Eleonora, var han nære på å velte hele døpefonten, men ble heldigvis berget av broder Mindor som tilfeldigvis var like ved. Den beundrede Eleonora ga Mindor ett betagende smil, som takk for at han både berget ett av kirkens mest betydningsfulle klenodier og samtidig med varsomme hender hindret henne i å snuble i det øverste trinnet ned fra alterpartiet.
Velstelte Mindor hadde mer enn nok med sine hjelpetiltak overfor både prestedatter Eleonora og sine egne gamle foreldre, slik at han ikke la merke til brødrenes sjalue og ondsinnede blikk, før de kom seg på plass nede i kirkebenkene til nysgjerrige blikk fra de andre kirkegjengerne.
-For ett hånat antrekk – mumlet noen. –Åsså i ei gudstjænest -.
Det mest forsmedelige skjedde under Nadverden, da Malvin oppdaget at det var servering av drikkevarer oppe ved alterringen og fikk plassert seg og broderen knelende helt inntil Eleonora. Han prøvde å se penjenta dypt inn i øynene, før han omsider fikk skylt ned den tørre kjeksen med ett alt for lite glass saft med rød saft.
-Skål – sa han høytidelig, men med litt for høy stemme – til Eleonoras tydelige mishag.
Da det fra orgelgalleriet ble prestert gledestoner over at Messen omsider var slutt, forlot Eleonora i all hast benkeplassen og kom seg radig inn på sakrestiet, for snarest mulig å få komme seg hjem til presteboligen sammen med sin avtroppende Prestefader.
Mindor lengtet hjem til sine bøker og til gyngestolen tett inntil grua, slik at han sammen med foreldrene ganske snart forlot kirkerommet. Monrad og Malvin slo også følge, men var bare innom leiligheten for å skifte habitt, for både lærjakkene og trangbuksa var etter deres mening ett mislykket sjekkeantrekk. Moderen varmet vann på komfyren og ved hjelp av sterke vaskemiddler i vaskefatet, fikk hun reingjort begge de to sønnene for det meste av Brylcremen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar