Hjemmets atmosfære ble en helt annen, for ved tilbakekomsten dagen etter, var Monrad og Melvin fremdeles både fullstendig groggy og lite talatrengte. Det som virkelig betød noe, var om prinsesse Eleonora hadde vært med prestefaderen til denne seremonien og om hun i tilfelle hadde assistert Mindor med disse mest intime opplivingsforsøkene. Begge ble skuffet over meddelelsene og takknemlighetsfrasene overfor broren ble verken mange eller så alt for langvarige.
Dagen etter var ikke Mindor før kommet seg bortover til kirkegården og plenrakingsjobben som han hadde holdt på med i ei tid, før drengen på prestegården ropte over gjerdet at Sjølingen ønsket en samtale med den kirkegårdsarbeidende Mindor inne på sitt kontor.
Gustav Prest var i det gjestmilde og talatrengte hjørnet, bød frem en godstol i stedet for kontorets vanlige besøksstol og bød til og med på en liten sigarillos. Mindor takket hjerteligst for sitteplassen, men som en ikkerøykende bygutt lot han sigaren fortsatt ligge i den vakre treeska borte på skrivebordet.
-Etter som du altså er en ikkerøkende person, må jeg få lov til å tiltale deg som "gutten i røken": For det første – og på den aller inderligste måte, gjentar jeg takken for bragden der nede ved sjøkanten. Deretter benytter jeg meg atter av dette litt for velbrukte ordet Takk og dette under henvisning til denne siste søndagens gjenopplivning, rett nedenfor den stupbratte og eneste opp og nedkomstmuligheten til orgelgalleriets alt for luftkrevende kirkelige instrument
Sogneprest Gustav mente selv at han var en veltalende representant for den geistlige stand.
Det var under prestens avskjedsprediken ute i svalgangen, at vakre Eleonora uanmeldt kom gående nedover den brede og stilige hovedtrappen fra hennes jomfruelige tårnrom, lengst oppe i presteresidensens aller høyeste gemakker.
Hun var ett syn, smilte vennlig til Mindor og så ut som om hun kunne tenke seg å slå av en prat, men ble stram i maska da prestefaderen ba henne foreta en umiddelbar rettrett tilbake til sine broderier der oppe i det høye.
På den siste trappeavsatsen snudde Eleonora seg, smilte og vinket med en yndig liten hånd ned til Mindor – uten at Gustav så noe som helst av den frimodige hendelsen.
Det siste som presten utla i sin lille "prediken" nede ved utgangsportalen, var at han kom til å abdisere fra sine gemakker i hele den kommende uken. Han var invitert til andre siden av grensen – for en studietur til broderlandets aller mest ettertraktede av de kirkelige hovedstedene.
Mindor brukte de kommende dagene på både de fastlagte timene med riva borte på kirkegården og til å fiffe seg opp en smule i klesveien hos`n Klein ute i Midtbyen.
Mindor Askeladd hadde visse planer på det menneskelige område.
Fra rakejobben av plena rett utenfor gjerdet til prestegården, hadde han på samme dag som Gustav Prest forlot hus og hjem og dro på en kirkelig ekspedisjon over grensen, tatt seg den frihet å vinke yderst forsiktigvis til lille prinsesse Eleonora oppe i tårnet på gården. Vidunderet vinket svært blygt tilbake.
Etter at arbeidsdagen var over, spaserte Mindor den korte veien hjemover og opp til leiegårdens fjerde etasje, der hans gamle mor satte frem sinkbaljen med passende varmt vann, ett stykke Sunlight, en skikkelig ryggskrubb og ett av familiens bedre og fargerike håndklær.
Deretter trakk de gamle seg tilbake fra soverommet og ba Mindor gjøre seg ferdig med storrengjøringen – noe som måtte skje før brødrene var tilbake fra byturen.
Etter besøket oppe i stampen fikk han låne farens barberhøvel og ei lita flaske med golukt som hverken Monrad eller Malvin hadde kjennskap til. Han fikk på seg både den nyinnkjøpte og ganske rimelige Kleinjakken likedan buksa og det samme med svartskoene som faren først hadde reparert og etterpå pussa med noe nymotens skokrem.
Husfaren ville spare på veden og hadde latt ilden i grua slukne ut, nå når Mindor forhåpentligvis ville bli borte resten av dagen, mens den aldrende og alltid omtenksomme mora hadde stukket i minstesønnen noen kroner for å ha på lur – om det skulle bli bruk for det.
En vennligsinnet, høyst gladlynt og vel oppdresset ung mann, forlot med hevet hode leiligheten oppe i fjerde, før han la veien langs grusgangene på sin egen arbeidsplass borte på kirkegården.
I det tette buskaset like ved siden av hullet i nettinggjerdet mot prestegården, tråkket Mindor med begge beina - og helt opp til knærne ned i ett gjørmehull, men idet han oppholdt seg stående oppreist inne på prestegårdens velstelte hageplen, fant han rasende ut at det kanskje var lurt å holde kjeften lukket med sju segl, som han mintes det står i ett eller annet eventyret.
Mindor utpåkar var meget ille tilredt, men trassen hadde tatt over for den sindige unge manns beskjedne livsførsel. Derfor kom han seg bak uthuset, fikk av seg buksene, tok i tur og orden godt tak i de blaute buksebeina og vrei flerfoldige ganger til med sine sterke og muskuløse underarmer.
Men han var snar til å få på seg buksene og sørget for å få rettet på slipset, før han kom seg bortover til hovedtrappa. Han måtte bruke dørhammeren hele tre ganger, før lette trinn hørtes innenfra.
Den yndige lille prinsesse Eleonora tok imot fremmedkaren med ett spørrende og forsiktig lite smil. Hun var ertende i stemmen:
-Hvem banker så silde på klosterets port -.
Mindor var ikke dårligere:
-Ensom mann i fra Lademoen strand -.
Han ga en demonstrerende forklaring på grunnen til sitt skrøpelige utseende i en så slett klesdrakt og det var akkurat da at Eleonora slo sin yndige lille latterdør på videst mulige vegg som det kunne gå an, med en så liten munn hos en så liten ungmø.
Eleonora viste seg å være en svært praktisk liten skapning og lot Mindors skamfulle tilstedeværelse fare, etter at hun kommanderte Askeladden til å kle av seg buksene før hun fikk hengt dem opp til tørk, over det lille åpne ildstedet oppe på sitt intime jomfrubur langt der oppe i tårnet. Det gikk samme veien med både dressjakken fra kjøpmann Klein, skjorten, slipset og sokkene. Til og med undertøyet havnet til tørk oppe på klesnoren borte ved varmen..
Resultatet etter hele avkledningsfasen, ble en nesten usjenert, men spiller naken Mindor, stående midt på Eleonoras gulv iført kun ett par upussede svarte sko.
Eleonora kokte på kaffen og bød på hver sin serinakake.
Men før hun fant frem strikketøyet, var hun nede på farens prestekontor i første etasje og kom opp med den ene av farens svarte prestekjoler, som hun påla Mindor å få på seg for å holde på varmen.
Fra det lille kråskapet tok hun frem en flaske Portvin og to små glass med stett. Hun la strikketøyet ned i sykurven og flyttet seg bort til Mindor i den fargerike sofaen.
Det var like etter dette, at det hørtes trinn ute fra gangen og håndtaket til jomfruburets smale dør ble trykket varsomt ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar