Breielva like nedenfor husene kunne være flomstor ut på vårparten, men klarte ikke å gjøre ugagn på de to småbrukene, som lå bare ett par hundrede meter fra hverandre oppe i den skrånende dalsida.
Ingen av de to husmannsplassene var tilgodesett med mer enn en unge på hver. Det ble en gutt på Nordgården som hadde fått navnet Gustav, mens jentungen på Sørsiden kom til å hete Emma oppkalt etter faderen Emanuel.
Bygda var ikke befolka av så mange småplassene rundt hovedgården Elvebakken, der Klaus og Ragna holdt hus med ei taus og en gårdsgutt. Ved en liten sidevei lå det lille postkontoret og ei krambu som solgte det mest aktuelle til vanlig hushold, samt noen pakka med skråtobakk, ett par gummistøvla og ei bambus markstang med snøre og ei snelle i messing.
Både skolestua og det lille kirkehuset lå borte i nabosognet og var til felles bruk og nytte – mest til begravelser.
Gustav og Emma vaks opp som gode kompiser - de skikket seg bra, selv om ikke skolegangen ga noen fordelaktige utslag for noen av dem.
I konfirmasjonstiden prøvde Osvald Prest etter beste evne å få skikk på de seks ungdommene, før fire av dem reiste fra bygda for å få seg arbeid inne i byen. Gustav og Emma hadde på forhånd blitt tilbud om å slå seg til hos Klaus og Ragna på Elvebakken – Gustav som dreng og Emma i jobben som taus. Selv om begge hjemgårdene ikke lå langt unna, mente gardsfolket at de fikk få seg hvert sitt kammers på storgården, slik at de kunne være tilgjengelig hele døgnet.
Tjenestefolket var ganske like høye av vekst – Gustav kraftig bygget, Emma både smalere og spinklere - ei fin og langhåret jente, som straks voldte ganske åpenlyse problemer for Klaus om bare ikke Ragna var i nærheten. Emma var til å begynne med bare ett blikkfang for sjølingen, helt til fingerklåingen tok overhånd og sørget for pågående favntak utafor døra til Emmas sovekammers på sene kveldstider.
Gustav hadde sitt eget drengerom opp loftstrappa og rett over Emmas, mens sjølingene Klaus og Ragna holdt til bortest i gangen.
Det ble lange dager for ungdommene, med fjøsstell grytidlig på morran og resten av dagene med husstell for Emma – Gustav hadde dagene belagt med både fjøsarbeid og jobbing ute på marka, noe som gjorde at når kveldsmåltidet var unnagjort, gikk turen rett opp i sengbenken.
Gustav hadde for lengst kommet seg opp på kvistrommet, da han hørte unormalt leven nede fra gangloftet. Han kom seg ned brattrappa, der han fra den halvåpne Emmadøra hørte stadig sterkere rop om hjelp. Gustav åpnet døra helt og kom over sjølingen Klaus i full virksomhet med Emma borte i senga. Hun skrek og slo om seg, mens gubben sjøl i halvpåkledd tilstand vred og vrengte på seg, samtidig som han prøvde å få henne til å stoppe med kaukingen.
I fullt sinne klarte Gustav å få den hektiske krabaten oppreist ut på golvet, der han tok fyren i brystpartiet og ga han ett par omganger med knyttnevene. Klaus ble liggende halvveis svimeslått i kroken borte ved vinduet, samtidig som Emma kom seg ut på gangen og ned på dagligstua.
Gustav fikk henne med seg opp på loftsrommet og lot griskallen ligge igjen inne på tausrommet.
Dagen etter pakket Gustav og Emma ned det lille de hadde med seg, dro bortover til hjemhusene. Her holdt de seg i ro, inntil de bare ett par uker senere, kom seg om bord i lokalbåten innover til storbyen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar