De var begge fylt sytten år og var to fullstendig uerfarne unge mennesker, som hadde lagt om livet fra ødeste landsbygda og innover til storbyens åk og ståk - med alt nytt som dette kom til å gi dem av opplevelser og uventede fristelser.
Emma med sin lille koffert og Gustav med den gamle ryggsekken, kom seg fra bykaien bortover til Bondeheimen, der de fikk seg ett dobbelværelse.
– Å dokker e gift, regne æ med -. Resepsjonsdamen var nysgjerrig – brydde seg ikke om Gustavs lavmælte svar, før de kom seg ned til Kaffistova to etasjer under.
Noe oppsøkende virksomhet hos fjerne slektninger for å få seg husrom til de var kommet seg i en eller annen jobben – var ikke aktuelt.
– Da ligger vi heller ute på gata -. Emma var bestemt.
Den bunadkledde serveringsjenta hadde fått med seg noen ord fra samtalen dem imellom, hun forsto at begge var ute etter en jobb og nevnte saken for den voksne kjøkkenhjelpa, Nora, som trengte ungepass og hjelp hjemme i huset. Gustav ble også med inn i peisestua på Bondeheimen, der Nora kunne fortelle at hun og ektemannen Agdar bodde like ved en storvilla, der eieren var sakfører og var ute etter en kar som det var litt futt i – til både hagestell og vedlikehold ellers
–No kainn dokker slå to flua i samme smekket -. Nora var både glad og fornøyd over å ha truffet de to.
Etter at de hadde gjort opp for seg oppe i resepsjonen, tok Nora seg fri og alle tre kom seg på Singsakertrikken med de få pakkenellikene som da hadde med seg. Agdar og Nora bodde i en tomanssbolig inne i en hage – de var begge i jobb og hadde en guttunge som var hos bestemora så lenge arbeidsdagen for de to foreldrene varte.
Emma syntes det lille sovekammerset passet henne godt, hun begynte å komme seg til rette, mens Nora fikk med seg Gustav bortover til den storslagne naboeiendommen, der hovedhuset lå litt tilbaketrukket inne i den frodige hagen.
Sakfører Bernhard ropte inn kona Ulla til kontoret i utbygget. Gustav ble nøye eksaminert om både kvalifikasjoner og måtte også gi dem opplysninger av mere privat karakter. Sakføreren var en dominerende herremann – kona ett tilbakeholdende lite vesen, som hadde tydelig respekt for overkinkadoren.
Sakførerbasen ga en lett forståelig orientering om hva han krevde av Gustav – både når det gjaldt hagestell og vedlikehold av hovedbygningen og uthuset. Husrom fikk han i det ene av uthusbygningene – innredet med både ett lite kjøkken og ett vaskerom.
-Snobbat – sa Gustav til Emma. Han var blitt med Nora bortover etter ansettelsesseremonien hos den karravolige sakførerkrabaten med frue – en titel hun så ut til å være ganske misfornøyd med.
Ett byliv lå klart for landsungdommene Gustav og Emma.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar