Hun var ikke det mest meddelsomme vesenet Gustav hadde råket ut for ved gatefeierjobbene ute i midtbyen. Som regel var utpågjengen pratsjuke folk – enten på grunn av ensomhet, men oftest var det inntaket av drikkevarene som gjorde dem talatrengte, særlig når de trengte en skjerv som skulle gå til innkjøp av enda mere fludium.
Det ble ryddet soveplass på gulvet i kroken ved utgangsdøra, etter at Brita hadde fått seg en matbit og liret av seg noe om at det var ved hjelp av en pågående landsens krabat hun hadde havnet på denne fyllekula. Fyren var på bytur for å få turet av seg noe av mangelen på "sus i serken" i hjembygda si, som lå noen få mil nord for bygrensa.
Før hun havnet under vatteppet nede på gulvet, rakk hun også å fortelle at hun noen dager før var kommet seg til byen på ett taterlass fra Orkdalen, med faren som kusk og broren på plassen ved siden av. Husken var fremdeles i den tilstand at hun ikke klarte å erindre om det var avtalt noe tidspunkt om tilbake-turen.
Sofie brukte seinkvelden til både å få vasket og tørket det Brita hadde hatt på seg da Gustav hadde råket på henne nede ved bryggene. Hun var skamfull etter at hun hadde kommet seg i klærne og fått stelt seg som best det lot seg gjøre oppe på loftsrommet. Selv om hun så ganske forkommen ut var hun ei pen ungjente, som var svært takknemlig for å ha blitt tatt vare på. Begge kvinnfolkene holdt seg innomhus utover dagen, mens Gustav kom seg utover til arbeidsbrakka foran en ny arbeidsdag.
Det var Emma som først fikk øye på broren, da han dreiv med gatefeiingen oppe på Torget - selv om dagen enda ikke var over for torghandlerne. Gustavs tanker gikk innover til de to fruentimmerne inne på Reina og vil komme seg innover tidligere enn det som var vanlig.
Emma hadde lite å fortelle, men la ikke skjul på at hun ville komme seg tilbake til hjembygda – hun var lei av tilværelsen hos Agdar og Nora oppe i Jonsvanns-veien. – Det e komme småfolk hos a Ulla å`n Bernhard -. Mere ble det ikke sagt.
Han berettet ikke noe som helst om sin egen levelige tilstand etter at arbeids-dagene var over – avskjeden var kortvarig og Emma lovet å hilse over fjorden.
Det var først da han hadde kommet seg litt nede i Munkegata, at han råket over ett par taterkarer, som fra hestevogna solgte alt mulig rart av kjøkkenutstyr, sopelimer, trebøtter og metervis med gulvmatter. Han tok på seg spanderboksa og gikk til innkjøp av en ganske rimelig tollekniv.
Straks Brita fikk se kniven, ble hun klar over at den var laget av faren og var enig med Gustav, da han lot henne forstå at hun ble nødt til å komme seg utover til midtbyen før handelsdagen var over.
Verken Jentoft eller tatersønnen Osvald ble så overvettes overrasket over at Brita dukket opp i følge med en fremmed fyr. Selv hadde de i to døgn overnattet under presenningen oppe på hestevogna - og regnet med å være tomme for mesteparten av de hjemmelagde varene, slik at de allerede neste dag kunne starte på hjemturen utover til Orkdalen. Gustav holdt kjeft og ga ikke noe referat om hva Brita hadde vært med på de siste døgnene. Han kom godt overens med begge de to "resande" karene – ingen av dem var imot at hun også den kommende natta fikk gulvplass oppe på Sofierommet inne på Reina.
Før de skiltes, slo tater Jentoft på stortromma og spanderte en kaffetår på denne Hjemmenes Velkafeen like opp for Ravnkloa. Som gammel farende Fant hadde han hele livet fartet rundt med kjærring, unger, hest og vogn, men eide ett lite hus med litt jord og en skikkelig stall der de holdt til på den kaldeste årstiden. Størstegutten Osvald hadde funnet seg kvinnfolk inne i byen og ønsket å flytte på seg.
–Du får slå dæ med utover -. Han fristet Gustav – først for spøk, men etter hvert ble forslaget noe alvorligere, da han la merke til at karen på andre siden av kafèbordet etter hvert virket interessert. –No har du jo både jobb å kvinnfolk -. Brita holdt kjeft, mens karfolket tok til fliret.
Sofie stilte seg slettes ikke uvillig til å få bedre plass å områ seg på oppe på loftsrommet, da Guttorm tidlig på morran dagen etter, rigget seg til som medreisende Fant bak på den nesten tomme hestevogna.
Jentoft hadde som ellers kjøpt med seg en god del med en slik byturs drikkvarer og spanderte ganske ofte en slurk rett fra flaska. Brita holdt seg på matta, mens både Sjølingen og Gustav fordrev tida med spilloppmakeri – etter hvert som godsakene gjorde hva de egentlig var ment til.
De hadde så vidt passert Viggja, da Jentoft fikk gampen og vogna inn på en sidevei. Gubben var ganske slengen i fotlaget og rakk så vidt bort til melkrampen, før han falt om og ble liggende livløs nede på grusveien.
Guttorm tok tømmene, etter at han og Brita hadde fått tunge Jentoft opp på vogna.
Gammeldoktoren var blitt budsendt til taterheimen ute på øra og han kunne bare konstatere at Jentoft hadde forlatt både kjærring, unga og hjembygda med gardshus, stall og ett par gamper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar