De italienske gjestene ble allerede ved inngangsdøra møtt med "blainnavara" i høye glass og Emma merket seg ganske snart at stemningen føyk i været lenge før de kom seg til bords og der det spiselige raskt ble unnagjort, raskt etterfulgt av drikkevarer – både hjemmelaga saker og av det som Luigi og Simona hadde hatt med seg "på lomma".
Vertsfolket sørget for at stemningen økte etter som Emma hjalp til med det som trengtes av påfyll i både kopper og glass. Det gikk ikke lange stunder for både Agdar og Luigi kastet jakkene – og de allerede lettkledde Nora og Simona fikk av seg det meste av klesplaggene. Varmen på peisen sluknet etter hvert – men allikevel steg varmen betraktelig etter som timene gikk og innholdet i flaskene sank, men påfyllet lå ikke mange trappetrinnene ned kjellertrappa, selv om denne stadig ble brattere.
Utpå natta merket Emma smått om senn at hennes medvirkning ved "sjalabaisen" var fullstendig unødvendig – hun krøp til sengs inne i sitt eget lille rede innerst i gangrommet. Levnet fra peisestua ble stadig lugnere, hun sovnet, men våknet brått da en fingerferdig Luigi i bekmørket hadde funnet seg en sitteplass ytterst på sengekanten. Hun trakk seg forskrekket unna før italieneren forsvant ut gjennom den ulåselige døra.
Det var blitt dørgende stille inne i den halvmørke peisestua, da Emma trengte ett besøk på toalettet. Gjestene var tydelig nok forsvunnet, Nora var sikkert kommet seg til sengs, mens sjølingen Agdar fremdeles holdt ut i godstolen. Han konsentrerte seg iherdig med å få tømt de siste skvettene av det som enda var igjen på glassene og merket ikke at Emma smøg seg bortover ganggulvet.
Hun hadde kommet seg tilbake til søvnen, da hun bråvåknet av Agdars splitter nakne tilstedeværelse under dyna, der han i full og brutal aktivitet drev å gjorde seg rede til en form for voldtekt.
Han ga seg ikke før hun selv kom seg ut av senga og fikk låst seg inn på toalettet. Der ble hun sittende.
Da hun våget seg tilbake til rommet var senga tom og det var stille i huset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar