Sakfører Bernhards lille smukke Ulla lot den forførte Gustav bli en veltraktert og fornøyd liten beundrer, som en attraktiv og nesten daglig besøkende ved kjøkkenbordet på formiddagene og i gjestesengen på nattetider, men ikke før etter at sakføreren selv var falt i noenlunde syndefri søvn oppe i dobbeltsenga.
Mens Emma led med sine godt skjulte problemer borte i nabohuset, ble Gustav ett levende bevis på hva nyutsprungen kjærlighet betyr, når en juridisk herremann lar paragrafrytteriet bli viktigere enn sin ektevigde "hushjelps" ve og vel.
Bernhard var på tokt utenbygds, med det tykke lovverket skikkelig nedpakket i den brune lærveska.
Ulla og Gustav hadde valgt selveste ektesenga som hektisk arena for deres vidløftige og ulovlige straffbare handlinger, da de akrobatiske turneringene fikk en brå avslutning, ved at husets sakførende hovedperson viste seg i soveromsdøren, der han med blek ansiktsfarge og høy røst forlangte gårdsarbeider Gustav ut av elskovssengen, få på seg både inne-og yttertøyet og komme seg ut i nattens mulm og mørke – til store protester og gråteanfall ved hans nakne hustru.
Gustav så seg ingen annen råd enn å bruke småstein på vindusruta hos naboen – han klarte å få vekket Emma, før han tyst og fredelig ble ledsaget oppover loftstrappa, der han under takbjelkene klarte å få rigget seg til en soveplass blant strisekker og gamle ulltepper.
Forklaringen til den nattlige ankomsten, ble lagt frem for en spent Emma og ett nysgjerrig ektepar på en alt for tidlig morgenstund. En taus og skamfull Agdar og ei spørrende Nora, ga tillatelse til at Gustav fikk nattely for ei stund oppe på lemmen – mot at han slo plengresset med ljåen.
######
Det ble martnastider i byen og de trengte begge å oppleve andre ting enn å gå oppe i Jonsvannsveien å rusle innom fire vegger i en tomannsbolg. Så mange mennesker hadde de ikke vært ute for på en gang – på Torget var det stappfult av boder, salgsbord og med bønder og byfolk om hverandre – de fleste ute etter nysgjerrige opplevelser, med kjøp av honningkaker, ei lakrisstang eller en bit mårrpølse. En del betraktet gulvmatteselgerne som om de var interesserte kjøpere av en meter eller to, men de aller fleste omkranset de klovneopptredende sigøynerne og de frittalende tatrene som hadde lange plankebord fulle av all slags selvlaget husgeråd, krakker og mengder av kasseroller og blikkbøtter.
Tiggere og halvfulle krabater fantes det over alt – det samme med flokker av unger, mange av dem tydeligvis på utkikk etter å få tak i ett eller annet tyvegodset. Bøggerne – datidens poliser i sine svarte uniformer, prøvde etter beste evne å dempe gemyttene noe, hvis en halvfull Leksviking kom i slåsskamp med en eller annen Mosvikingen. Ellers så det ut som om stemningen og handelen gikk noenlunde sømmelig for seg.
Byvandrerne Gustav og Emma kom seg bortover til Hestmartnan på den andre siden av gangbrua, der det var både hestekarer og gamper over alt. En og annen krabaten som hadde fått oppgjør for hestesalget, hadde rukket å få i seg størsteparten av det han hadde med seg hjemmefra av drikkevarer – og kommet seg til ro blant høyballene inne i en av fellesstallene nederst mot elva.
Det var "liv i lærvan"over hele plassen og med mye ståhei, sakelighet og gløtting inne i hestkjæften – alt til stor beundring for bermer av guttunger i alle aldre og som på forhånd hadde tryglet seg til stalljobber der de så at det trengtes – der hvor sjølingen hadde fått i seg alt for mye drikkendes av det medbrakte og selvproduserte slaget.
Torgslaget holdt på å ta sin slutt, da Gustav og Emma tok en ny tur bortom og før de syntes det kunne være seint nok til å komme seg oppover til Jonsvannsveien for å krype til sengs i hvert sitt sengekammer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar