Denne alltid så impulsive og svært så fabulerende skribenten, forundrer seg selv ganske betraktelig, når han i egen regi presterer å fantasere seg inn til et alvorstemt Menighetsrådsmøte der inne i selveste Lamokjerka – og der møtets saksliste ene og alene gjelder gjennomføringen av slike "Dropp in" seanser av Dåp og Vielser – og det til og med i hans egen barndoms kirkes regi.
Ganske forunderlig synes han selv det er, at det ved behandlingen av en så alvorlig sak, forekommer stor humor med både ett og annet overbærende lite smil og til og med en skikkelig god gammeldags gapskratt – når behandlingen av disse "Dropp in" sakene blir så spesielle at møtets leder fant ut at det kanskje var fornuftigst ikke å notere ned noe som helst i Rådets referatprotokoll – dette offentlige dokumentet som vil være tilgjengelig og historisk lesning for både menighetsrådets, presteskapets og andre nysgjerrige etterfølgere i all evighet .
Men dette med også å få se denne helt spesielle saken fra en humoristisk side, gjaldt selvsagt de av Rådets medlemmer som tillot seg å mene at en god latter forlenger livet – og akkurat det, selv om de befant seg i ett menighetsråd, som av Vårherre var satt til å formidle Lamokirkas aller viktigste oppgave: Å få folk til å komme til Gudshuset – til ett kirkebygg som de fleste av menighetsfolkene inne på Lademoen hadde lært å kjenne som ett trygt sted, med fredelige sysler og tilbud om både Dåp og Vielser - etter kirkens faste opplegg.
Kirkelige tradisjonelle ritualer – med sin eldgamle Liturgi ved både nadverd, dåp og vielser – har helt siden dette vakre kirkebygget omsider ble innviet der inne på Eli Plass, vært brukt ved både sorg og glade stunder. For alltid har lamonitterne der inne i Østbyens gater og streder, søkt kirken når de selv har hatt bruk for den – og det uten de Geistliges spesielle forkynnelser. med slike nymotens tilbud - og showpregede, amerikanske påfunn – for å tekkes alt folket – og det spesielt når det gjelder vår tids Barnedåp og Brudevielser
Den gangen da sogneprestene Sæbøe, Mehus og Eid holdt litt venligsinnet kustus over det som skjedde innom Gudshusets solide steinvegger, var barnedåpen en liturgisk del av søndagens Høymesse, og da møtte de stolte foreldre og faddere med det lille barnet, velpyntet og omtenksomt utstyrt med en liten narresmokk for ikke å sjenere presten alt for mye, under hans eventuelle litt for langvarige prediken.
Og da sto det alltid i Adresseavisens Prekenlister : DÅP i Lademoen Kirke ved søndagens Høymesse klokken elleve.
Og da møttes slekt og venner i god tid før en kirkelig dåp til dette klokkeslettet.
Vielsesseremoniene – fant også sted til avtalt tid og da helst på lørdager, etter at kirkens organist, hadde rukket å øve seg en smule på både Bryllupsmarsjen og ett par vers av den første salmen – før den like pertentlige kirkens dørvakt kunne åpne kirkens porter, slik at de høytidsstemte og svært nysgjerrige tilskuerne kunne få satt seg ned i de svært så onde trebenkene – for derfra å kunne få besiktige hvordan bruden og hennes vanligvis helt hvite og side kjole kunne se ut. Brudgommen holdt seg spent ventende oppe ved alteret – såfremt hans kommende svigerfar skulle ledsage sin vakkert pyntede datter oppover kirkegulvet og fem til det blomsterprydede alterparti.
Kirkens Organist var ansvarlig for at Vielsen fikk sin presise åpning, ved at han til rett tid - og for fullt kirkeorgel - satte i gang med en eller annen velkjente Bryllupsmarsjen , noe som klarte å få tårene frem hos enkelte følsomme jomfruer nede i kirkerommet – og det slik at ikke ett sete var tørt - som brudgommen ordla seg, da han under middagen måtte takke de betalende svigersene for både maten og bruden.
I de tider var det forventning blant folket i benkeradene ved både Dåp og Vigsel. For da møtte folk også til mange andre av de kirkelige handlingene - slik som både gamlemor og gamlefar hadde gjort før dem - til alle tider.
Presteskapets og Menighetsrådets åpenbaringer av slike nymotens "Dropp inn" seanser inne i Lademoens gamle og vakre Katedral er altså blitt en realitet.
Neste steg i denne kirkelige moderniseringsprosessen, kan selvsagt bli innføringen av ett Kølappssystem ved Lademoen Kirkes hovedinngang. Hvem vet.
Vi gammeldagse kirkegjengere håper i det lengste på at "Kirken den står om enn tårnene faller".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar