37.
Forfatteren av disse skribleriene, skjuler ikke at han etter tilflyttingen nedover til kirkemusikkvirksomheten i småbyen Arrone, faktisk var blitt en noe ubeskjeden beundrer av egen person. Grunnen var i hovedsak at jeg maktet å gjennomføre korprøver med nesten alle av mine italienske sangere, der så godt som hver eneste en var uten hverken engelske eller tyske kunnskaper og samtidig som ganske uforståelig trøndersk dialekt, ble dirigentens eneste måte å drive belæring på - også når det gjaldt pusteøvelser og andre tekniske detaljer
Mange av mine tidligere norske korister ville nok ha hatt problemer med å kjenne igjen sin tidligere dirigent, etter at han ble nødt til å tilstrebe seg en ytterst markant dirigentform, med italienske gestikulasjoner og språkmessige finesser.
Dette med å skulle spille til formiddagens Messe på søndagene og ved Vesper på ukedagenes kveldstid, krevde mye av en alt for oppvarmet Lamokropp, opprinnelig oppvokst blant forståelsesfulle termometre utenfor kjøkkenvinduet i Ladevei`n tolv. Men slike litt for hete opplevelser sammen med glade italienske korsangere, ga også en oppjaget direttore og organista fra Norvegia mange gleder. Et egentlig ganske godlynt Trondhjemsk hjerte kunne bli ganske betatt når korprøvene ble avsluttet med godord og rørende italienske klemmer på både det høyre og venstre kinn - gjerne flere ganger før avreisen omsider kunne skje. Slike dagligdagse små hendelser blant utadvendte italienere, skulle også for oss kalde nordboere bli naturligere etter hvert.
Det ble en fornøyelig oppdagelse da vi overalt i distriktet fant maken til de gamle norske landhandleriene - kramboder med en hyggelig kjøpmann iført en kort lagerfrakk bak disken. Selv her - i de mest sentrale strøk av Italia – finnes det ikke så mange store butikkkjeder, for her har du fremdeles slike blide og utadvendte kjøpmenn, som ivrig selger deg både en bit av sin hvite geitost og brune store egg, ofte fra hans egen lille kolonihaves veldisiplinerte høneflokk, oppvartet av flere velvokste haner, stadig utbringende sine småkåte og innsmigrende hanegal - men dessverre så alt for tidlig på morraskvisten. For hanens italienske kustus over sin høneflokk synes upåklagelig.
Noen kan være av den formening at jeg sikkert ikke har så store erfaringer med høner, men da har de ikke hatt anledning til å oppleve Maestroen foran en flokk uoppmerksomme syngedamer – verken i norske eller italienske "blainnakor". For her har det jo ofte forekommet at direttore har sett seg nødt til å reklamere med sine trønderske taleferdigheter, tydelig akkompagnert av ukontrollerbare internasjonale geberder, som etter noen mer og mindre ondskapsfulle sangeres mening heller kunne gi dårlige resultater, etter å ha blitt fremført med uforståelige ord og uttrykk - som uten problemer ble innøvd i friminuttene ute på skolegården, allerede tidlig i guttedagene der inne på Lilleby.
Det må ha blitt satt pris på litt sprelskhet både på dirigentplassen og orgel-benken, for antallet sangere økte betraktelig både til kantoriet og barnekoret.
Men å få øket tempoet i salmesangen var sannelig ikke gjort over natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar