All pågangen om både italiensk og norsk julemusikk de siste dagene av julestria, gjorde at musikeren fikk forståelsen av at denne første jula i dette fremmede landet virkelig var like i nærheten. Men førjulstidens mange arrangementer krevdes det en del innsats av både musikant og dirigent, noe som gjorde at handlerunden blant elleville Romere ble utsatt gang på gang, men uten at pengebruken ble mindre av den grunn. Romas overfylte handlegater ble for overveldende for organistparet ved den eneste byturen før jul bortover til Den Evige Staden.
Bygatenes og varehusenes slitsomme akkompagnement av Bing Crosbys White Christmas gikk vi fort lei av. Enda verre ble alle de egne litt for akrobatiske fremførelsene, for at vi selv kunne komme oss gjennom det verste myldret av travle Romere.
Vi søkte flere ganger ly for striregnet, før vi omsider fant frem til storbyens jernbanestasjon, etter å ha passert mengder av glorete plastjuletrær, neddynget av glitter og stas og påmontert store, blinkende lyspærer i alle regnbuens farger.
Hjemme i Norvegia står trygge mor på kjøkkenet og lager Fattigmenn ved hjelp av smult og varme.
I Roma finner vi iskalde fattigmenn over alt - ulykkelige mennesker, sittende eller liggende ved siden av sin tiggerhatt, både langs husvegger, på torv og inne i jernbanestasjonens mange kroker og krær - ofte med et frossent og forkomment lite spebarn ved brystet – ett lite vesen som ser på deg med store, spørrende øyne.
Vi går som regel fort forbi. Fortvilt.
"Gamle minner dukker atter frem". Denne trudelutten fra ungdommens dager sniker seg stadig oftere frem som en minnenes melodi. Til og med ved juletider i dette fremmede landet, beliggende flere dagsreiser sør for gammelstaden Nidaros. Langt unna, men allikevel ganske lettvint fremkommelig ved hjelp av vårt nyinnkjøpte kjøretøy.
Jeg kan enda huske fra alle gode, gamle dager, da Adresseavisens første annonser om slike nymotens julebordsarrangement, kom på trykk allerede i midten av oktober, altså hele to slitne måneder før de første Bjelleklangtonene omsider slo seg til ro inne i et par utslitte øreganger.
Protestene mot disse julearrangementene strømmet inn til Adresseavisens "Ordet fritt", der forhenværende begersvingere - nå kontingent betalende losjefolk , lot seg forundre over at slike alt for lett fristede sjeler skulle gis muligheter til å få servert både akevitt og øl - slike drikkevarer som de i ett hvert fall ikke hadde trengt å få i seg før ved ribbetider på julekvelden.
Men det kan kanskje være litt fornuftig av sjefer å innby sine undersåtter til gratis julegilde så tidlig som i slutten av oktober måned, for derved skulle det være rikelig med tid til å glemme julebordskrangelen med den overordnede etter disse alt for mange glassene - og komme på god fot med direktøren, før han skulle gå runden for å ønske god jul til en hver især, på selv Lillejuleaften ett par måneder senere.
I Italia tar de seg ikke tid til slike Julebordsfestligheter. Her nede begynner feiringen av Jesu fødsel med midnattsmessen på julekvelden.
Alt er så annerledes.
Vi har ikke sett et eneste julenek her nede i Italia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar