34.
Tønsbergkoret - med 45 sangere - var det eldste og aller største koret i vestfoldbyen og lot seg etter nøye vurderinger omdøpe til Cantorum Tunsbergensis, etter mitt tilbud om ett års gratis innøving av et kirkeprogram, foran en Italiatur i juni måned året etter.
For første gang kunne en av Peterskirkens kinkadorer Temistocle Capone invitere ett utenlandsk kor til å medvirke ved Pavemessen ute på Petersplassen den 29.juni, denne begivenheten er til ette årlig til minne om Peter og Paulus. Dette var en stor ære for Tønsbergkoret og med krav om kvalitetssang for de titusener av katolikker fra hele verden – en oppgave som egentlig var forbeholdt bare Peterskirkens eget guttekor og katedralens voksne kor.
Cantorum Tunsbergensis kunne fra sin hedersplass like ved Pave Johannes Pauls ærestribune - midt blant det store antall Kardinaler - både fremføre egne korsanger og medvirke ved Pavemessens høytidsfulle og storslåtte Liturgi.
Også senere under oppholdet - og med Paven tilstede - sang koret på den fullsatte Petersplassen, før de umiddelbart etterpå ble invitert opp til Hans Hellighet. Etter Paveoverrekkelsen av gaver og ett skriv fra Tønsbergs Biskop Sigurd Osberg, fikk hver enkelt sanger hilse på Paven personlig.
Ved gaveoverrekkelsen etter konserten i San Lorentzo Katedralen, fikk jeg under stor latter i kirkebenkene, overrakt en grill av selveste Erkebiskopen. Grillen var ment som ett minne om kirkens helgen, Lorentzo, som en eller annen gang i det tolvte århundrede skal ha rukket å blitt grillet til døde, før han en del år senere ble opphøyet til Helgen.
¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Da jeg på en deprimerende regnværsdag like etter hjemkomsten med Tunsbergensiskoret fant det naturlig å fastslå, at jeg desverre var kommet til "skjells år og alder". Selv om jeg fortsatt mente at jeg fremdeles kanskje hadde noe av hjernemassen sånn noenlunde på plass - tok jeg under en kort kunstpause på orgelkrakken i Åmot kirke i Modum opp til alvorlig vurdering, om det kanskje kunne vært greit med "en siste reis" til varmere strender.
Tilbudet ble sendt ut i Buskerud fylke, til sangere fra "Røyken i sør, til Hønefoss i nord". Dette resulterte i et alt for talatrengt prosjektkor under navnet Laudate Dominum Norvegia , med stor glede takket ja til en konsertreise nedover til Italia Roma.
Resultatene under korprøvene bedret seg betraktelig, da det ble offentliggjort at dirigenten krevde total disiplin under hele det halve årets øvelsesopplegg og at sangerne fra Buskerud under hans ledelse skulle reise til Roma og Vatikanet for å konsertere - ikke for å feriere. Noen trakk seg, men det ble til slutt fem og førti mer og mindre rebelske busspassasjerer som kom seg på Fjerdingens turbuss, før de tilbrakte første natt på Kielferga, der det muligens må ha vært billigsalg av populære småflasker med "jodlevann", drikkevarer som forsvant og ble påfyllt på langtureen nedover Eurpåa, for ved midnatt like før ankomst til Roma, kunngjorde reiseledere Eva over bussens høyttalere, at inntaket av det som enda måtte være igjen av materien måtte ta slutt, for neste morgen klokken ni skulle det norske koret synge for tusener av tilhørere og tilskuere på Peterplassen før de umiddelbart etterpå skulle stille til personlig Audiens for Paven.
Prosesjonen i de stilige "munkekappene"uteble og antall kornummer ved Pavens plass ute på Petersplassen ble betraktelig skåret ned på grunn av noe grøtet stemmemateriale fra kvelden i forveien. En pensjonert, medvirkende syngende prest fra Hønefosstraktene fikk dirigenten ganske mye i vrangstrupen, da en halv bedugget krabat i bassrekken ble orientert om hjemsendelse med tog, om han ikke hadde avsluttet inntaket av fludium innen klokken tre samme ettermiddag.
Den barmhjertige samaritan – sangpresten - holdt sin vernende hånd over den drikkfeldige og innkalte flere andre av de mest feststemte nordiske pilgrims- farerne til et felles møte etter Audiensen.
Pave Johannes Paul hadde visst ikke merket noe som helst av tumultene i korets indre rekker, for han ble meget glad da han mottok et stort Norgesglass med Multesyltetøy og "en liten lue av farvet ull", som en eller annen sangeren medbrakte som gave til sin mor
På kammersmøtet var det nesten enstemmig blitt vedtatt, at såfremt ikke dirigentens disiplinkrav ble betydelig redusert, kom både konsertene i Maria Maggiore, St.Paulo og i Collosseum til å bli kraftig redusert av sanglige krefter.
Den ampre stemningen ble betydelig redusert, da det etter sangen i San Lorentzo katedralen ble invitert ut i den svale Klosterhaven og servert en råsterk utgave av Husets Vin av en liten, rund og tykkfallen munk – svært lik figuren på den Trondhjemske ølflasken Munken Dette gjorde at gemyttene falt mere til ro for en stund.
Programmet for prosjektkoret Laudate Dominum fra Buskerud i Norvegia, ble fullført til punkt og prikke – uten så mange riper i lakken på det kunstneriske plan. Den omsorgsfulle, syngende presten og hans frimodige kamphaner der nede i Romas gater og trange streder, kan etter hjemvendelsen ha abdisert fra all sanglig ablegøyevirksomhet der borte i Hønefosstraktene.
For er det ingen som har sett dem, så synger de kanskje på siste verset.
Ci vediamo - På gjensyn.
¤¤¤¤¤¤¤
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar