Alle tre klarte å få seg jobber ved Albertino`s nyetablerte Ristorante Italiano like bortenfor Strandveikrysset. Det var kusken Laurentius oppe på preste-gården, som tilfeldigvis var blitt kjent med at hans italienske brorsønn hadde skaffet seg lokaler i en bygård inne på Nerlamon tre store og intime rom som muligens ville egne seg til ett sånt nymotens foretak. Albertino hadde i ett par år - og sammen med tre andre musikanter, jobbet som musiker ved en populær spiserestaurant ute i midtbyen.
Han hadde fått pusset opp hele første etasje i den gamle gården og hadde bruk for fire karer – ved siden av seg selv og sin egen signora.
Mindor skulle prøve seg i garderoben, Monrad og Malvin som henholdsvis hjelpere i "skrubben" og som dørvakt. Laurentius hadde fått sparken fra kuskjobben borte på prestegården og skulle forsøke seg med å servere på den nyåpnede Ristorante Italiano der nede i Strandveien.
Bakgrunnsmusikk fra grammofonplater med italienske toner, Pastaretter, Minestronesuppe og Pizza, var enda ikke kommet på trykk på menykartene utenfor verken Misjonskafeen eller Kaffistova. Derfor gledet det både mange Lamonittere og andre av Østbyens aller mest frimodige innbyggere, at det nedenfor jernbanelinja hadde innfunnet seg en frilynt italiener, som våget å satse på andre ting å skeie ut med, enn til hyggemusikk med denne Nidelvens vakre melodi og å skulle spise seg mett på Kjøttkaker i brun saus med kålstuing, steinfri sviskegrøt som dessert og med smålunket vann fra springen like ved kassaapparatet.
Hos Albertino - ved Ristorante Italiano nede i Strandveien, ville det bli servert Chianti til drikke - såfremt gjestene hadde råd til det og oppførte seg noenlunde anstendig ved ankomsten.
Mindor, som hadde jobbet som freelancer hos Flatås Begravelsesbyrå, fant seg vel til rette som av og påkleder ute i garderoben. Det samme gjorde Malvin i dørvaktjobben, mens Monrad i skrubben ute på kjøkkenet, syntes han fikk for lite å gjøre med gjestene. Derfor ble han pålagt den viktige oppgaven med å skifte om på 78 platene, så snart Albertino eller Laurentius på en eller annen måten kunne merke på gjestene, at det trengtes forandring for å få opp matlysten.
Åpningsdagen ble til en stilig begivenhet nede på Lamon. De fastboende lamonitterne holdt seg beskjedent i bakgrunnen og fulgte ankomsten av gjester fra andre siden av fortauet, der de merket seg at det stakk innom både ett par karer fra Korsvika, en halvpussa fyr oppant Ladehammeren, ett eldre ektepar som bodde oppe på Lilleby og to karravolige ungdommer fra midtbyen som hadde kommet seg over gangbrua nede på Rosenborgkaia.
Både Rudolf Neslund og drengen Guttorm fra prestegården, var blant dem som fulgte mottagelsen på andre siden av gaten, hver gang Malvin Dørvakt ønsket folk velkommen med ett bukk samtidig som han holdt inngangsdøra åpen på vid vegg. Rudolf var stadig i farta for å komme seg innafor med salg av sine gummivarer, men ble hver gang roet ned av de andre nysgjerrige krabatene på andre siden av den fredelige Strandveien.
-Du må i hværtfall la folk få sæ ein matbætta før dæm får løst te å kom sæ hjæm te sænga, Rudolf -. Den ene av Korsvikingene var lettere irritert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar