Den sovende Mindor våknet brått av den plutselige stillheten som oppsto, da hans aller nærmeste nabo inne i Innherredsveien, Leander Prest trådte inn i fordervelsens hus.
-Bli æ aldri kvitt derre fyr`n -.
Han var fremdeles ganske omtåket og tilstanden forverret seg ganske betraktelig da han fikk øye på den like svartkledde prestefrua Margot nede i høydungen like ved.
-Herregud, herre bli bare vær å vær -.
Trekkspilleran var snare med å pakke ned dragspillene i hver sine kofferter og de minst beduggete kaillan klarte å få ryddet bort de aller fleste tomflaskene.
Leander Prest hadde allerede ved inngangen forstått at han for en gangs skyld burde holde kjeft. Ved hjelp av Mindor, Monrad, Malvin, dreng Guttorm og kusken Laurentius fikk de båret ut restene av Margot og lagt henne ned inne i den staselige prestedoningen forspent en nyinnkjøpt vakker brun hingst.
Det var like før avgang, at en litt flirendes Haltdaling kom springende, mens han viftet med ett hvitt halstørkle og ei sid, lyserød dameunderbukse.
Mindor var etter hvert blitt den mest edrue av de tre brødrene og det siste han så av prestedoningen var at kusken hadde store problemer med å få den nyinnkjøpte hingsten til å lystre tømmene bortover hovedgata innover mot Østbyen.
Brødrene Mindor, Monrad og Malvin sov seg gjennom natta i høyet ute i stallen.
For første gang på mange år, skulle de muligens bli nødt til å holde sammen i både onde og gode dager – kanskje helt til at døden av ganske naturlige grunner ville skille dem at.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar