Rent økonomisk ble den første kvelden en sånn noenlunde brukbar aften, gjesteantallet var litt mer enn forventet - det samme med bestillinger av spesielle småretter av italienske spesialiteter, mens drikkvarene skulle vise seg til ikke å bli en så alt for ettertraktet vare.
Italieneren Albertinos nystartede Ristorante Italiano i Strandveiens Boulevard, fikk ett skikkelig "ansikt" mot omverdenen, først da eieren hadde vært borte hos Nordtvedts bruktbutikk, der han hadde klart å få tak i noen billige hagemøbler med både en del bord og noen brukbare stoler. Fortauet utenfor etablissementet ble forsøkt omgjort til en sydlandsk uteplass – der folk under fargerike parasoller kunne nyte sitt lille glass med vin, til lange blikk fra forbispaserende lamonittere – som ganske irriterte tok mot til seg og åpenlyst viste at de var forbainna, over å bli nødt til å bruke hestgata for å komme seg under jernbaneundergangen på vei bortover til trikkeholdeplassen.
Det som skulle skape de aller største problemene, var da Albertino hadde vært ute i midtbyen og fra en annen kafèdriver hadde klart å lure med seg to italienske musikanter – en gitarist og en på trompet, karer som til nabofolkenes store gremmelse, allerede samme kvelden lot tonene strømme ut – midt under radioens ønskekonsert, med Kringkastingsorkesteret under ledelse av denne tekkelige Øyvind Berg.
Kollisjonene mellom Nordlandsnetter og O Sole Mio var ikke populær vare nede i Strandveien, ved normal sengetid inne på soverommene - hverken nede blant Lamons små trehus eller oppe blant Lillebys mange leiegårder.
Allerede etter en ukes tid, kom det personlige klager på levenet, både til Albertino og til dørvakt Malvin. Det gikk så langt at servitør Laurentius ble utskjelt og trakassert på trikken utover til midtbyen, før`n konduktør Spleis fikk roa ned levenet.
Av restauranteier Albertino ble trompetisten Bioto anmodet om å spille med sordin og gitaristen til å dempe seg ved sine alt for mange sanginnslag.
Alt dette bedret forholdet noe, men da Albertino utvidet serveringsplassen ute på fortauet med ett bord og to stoler, hadde ett par innpåslitne krabater fra Reina kontaktet Bøggen og fått politiet borte på Gråmølna til å sørge for at fortauet ble skikkelig gangbart for vanlige lamonittere.
Til og med Monrad i skrubben, ble lettere antastet av noen pøbler, da han en kveld brukte baktrappa etter kjøkkentjenesten var over for dagen.
-E du italiener, så pell dæ sydover -.
Levenet utvidet seg, for da Albertino fikk maler Jullen oppe i Lavein Tolv til å sette igang med å male opp husets ytre frontvegg – da forsto Lamogjengen at italieneren virkelig hadde tenkt å slå seg til der nede på Svartlamons ellers så fredsommelige trakter.
-Vi klare oss sjøl - Vis solidaritet med oss på Lamon -,
hadde Ola Donk og kompisene fått malt på de tre plakatene som de bar på, langs hele Strandveien og utover til krysset ved Innherredsveien.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar