Restaurantnæringen der inne på Svartlamon syntes ikke å bedre seg – lamonitteran holdt seg unna, de gadd ikke å ta seg råd til en pastarett til litt over åtte kroner og ett lite glass Chianti til omtrent samme pris. På toppen av det hele tok Mindor ute i garderoben hele femti øre for at gjestene skulle få hengt av seg ytterfrakken.
Stadig færre folk ute fra midtbyen tok seg en trikketur innover til Strandveikrysset.
Både trompetisten Bioto og hans gitarkompis, fikk Albertino til å sette på gamle His-Masters-Voice plater, før de forlot Ristorante Italiano og kom seg tilbake til gammeljobben i den storslagne restauranten bak Frukirka.
Både gatemusikanten Ola Donk og Korsvikakjendisen Gummirudolf, forsto at tiden var inne til at også de kunne ha muligheter til noen kroner, fra noen av de vaffelkakespisende og kaffedrikkende lamonitterne, som hadde begynt å ta i bruk noen ganske få av hagemøblene på fortauet utenfor Albertinos kafèhus der nede i Strandveiens opprinnelige fattigstrøk.
Albertino som var blitt både blakk og skuffet, lot Mindor, Monrad, Malvin og Laurentius overta både restene av Spagettien, de to Chiantiflaskene, grammofonen med His-Masters-Voice platene og fortausrestaurantens bord og stoler – og det til en svært billig penge.
De fikk hengt opp ett vinduskilt påmalt LAMON KAFÈ – etter at Monrad og Malvin først hadde vært bortom Prestegårdens jomfruelige loftsrom, der de hadde tryglet både Hedda og Emma om å flytte til fast bolig nede hos dem i Biskop Grimkjells bakgårdsrom – og deretter ta på seg kafèjobber borte i Strandveiens Lamon Kafè.
Allerede natta etterpå, overnattet Mindor i samme seng oppe i prestegårdens drengestue, som sin borteværende hustru Eleonora og allerede etter oppstandelsen morran etter, ville kjærlige Eleonora ta på seg jobben som kjøkkenhjelp ved det nystartede foretaket.
Sogneprest Leander og hans hjemmeværende hustru, Margot, ble storligen overrasket da småpian på loftet forduftet og Mindor gjenopptok den nattlige virksomheten hjemme hos sin Eleonora og dere lille sønn Mathias.
Alle innehaverne av svartlamonskafèen ble både vettskremt og ganske overrasket da de på åpningskvelden, fullstendig uforberedt, fikk vaffelkake-besøk av presteparet Margot og Jentoft.
-Gudskjelov at vi itj har skjænkerætt -, kommenterte dørvakt Monrad da han bukket dem inn kafèdøra.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar