Det ble snart viden kjent at det luktet nykokt kaffe allerede ved inngangsdøra og at folk uten vederlag, kunne få hengt av seg ytterklærne ved egen hjelp. Kjøpet av vafler, lefser og brødskiver med egg og gaffelbiter eller brunost skjedde ved glassdisken borte i kroken - sammen med egen kaffeoppskjenking fra ei solid og alltid blankpussa kanne. Hvis noen ønsket seg speilegg eller en karbis med løk på brødskiva, fikk de dette i ei handvending servert ved bordet.
Drikkevarene bestod av ripssaft, vørterøl eller ett glass Limonade – alt ettersom hvordan behovet var. Om det befant seg ett eller annet drekkandes under disken, var det ingen som visste om.
-Mæn det e lov te å håp -.
Han Bjarne var av den håpefulle typen og alle kjente til at han drev med litt himkokvirksomhet i størhuset borte i Sodemannsgata.
I den lille kafèen var det små, hvite papirduker på bordene, der også lysestaken, salt og pepperbøssen og askebegeret hadde sine faste plasser.
Alt som skjedde inne i lokalet, foregikk til dempet musikk fra denne His Master Voice grammofonen – med behagelige toner på 78-plater og alltid betjent av enten diskenspringeren selv eller en av kjøkken personalet.
Mindorkona Eleonora fikk etter hvert tittelen kokke og stilte alltid i ett hvitest mulig armforkle, mens serveringspersonalet Hedda og Emma brukte foillaskjørt og med hver sin hvite, kledelige krans rundt hårmanken.
Monrad og Malvin skiftet på jobben ved oppvaskbenken ute på kjøkkenet, mens Laurentius ble en altmuligmann, som alltid sto til rådighet der det var behov for det.
Hedda og Emma ble pålagt jobben med både å pusse di tre høye og brede vinduene mot Strandveien og å henge opp blomstrede og kledelige gardiner, for derved kom skiltet med Lamon Kafe bedre til sin rett. Det ble sørget for at de tre småbordene og hagestolene fikk sine plasser helt inn til husveggen, slik at selve fortauet skulle være greiest mulig å passere.
På ytterveggen til pissoaren borte ved John Hansen sykkelbutikk, fikk de hengt opp en papplakat med påskriften "Lamon Kafè – Like i nærheten". Samme oppslag på Bedehusveggen mot Fjæregata på toppen av Halvorsenbakken.
Men da de prøvde seg med samme opphenget borte i lillehuset i Strandveien 13, ble eieren fly forbandet og ba dem pelle seg dit de egentlig måtte høre hjemme.
Den mest bestilte retten de første dagene ble Vaffelkaker med bringebærsyltetøy og de fleste av kundene ga diskjenta Hedda ros for at de på hvert bordet, til og med hadde satt frem en liten diskret boks med tannpirkere.
Malvin ble tilkalt som ekstra steikehjelp av Vaffelkaker – bestillingene strømmet inn, noe som gjorde at Laurentius fikk mer enn nok med å konsentrere seg om både å holde kaffekokingen i gang og å sørge for at musikken fra opptrekksgrammofonen ble mest mulig likandes for kafègjestene.
De tre M`ene la merke til, at det på dagtid stadig oftere stakk innom arbeidsfolk med matpakker og at det bare ble bestilt en kaffekopp eller to.
Med tillatelse fra husverten, fikk de revet ned veggen til naborommet, noe som gjorde at de måtte kjøpe ytterligere fem bord og stoler borte hos Nortvedts Brukthandel.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar