Menighetsrådet skulle ha avslutningsmøte før feriestart og Rådets forkvinne, prestefru Margots forslag om å legge begivenheten til Lamokafèens sine intime lokaler nede i Strandveien, ble vedtatt mot en stemme. Rådsmedlemmet som stemte imot, var innehaversken av Burankafèen, som fant det uanstendig at menighetens aller høyeste kirkelige organ skulle legge sine tilstelninger nedenfor jernbanelinja, til steder der det bare skulle være fyll og fanteri.
Kjøkkenhjelp Eleonora som var selv datter av avdøde sogneprest Gustav, var godt kjent med hva som sømmet seg å servere kirkens rådsmedlemmer ved en slik anledning. Hele formiddagen gikk med til storrengjøringen av begge kafèrommene – det ble også tørket støv av alle bordene, før papirdukene ble skiftet ut.
Bestillingen lød på en karbonade med løk og ett stort glass kaldest mulig vann til hver av dem, med etterfølgende kaffe, 2 vafler og en serinakake, eller aller helst en smultring – om det bare ikke ble til for mye bry.
Monrad og Malvin satte sammen bordene inne på nyrommet, Mindor tok av egen pung og spanderte en vakker Hortensia som borddekorasjon på den hvite papirduken – og da presteparet Leander og Margot innfant seg en halv time før det bestilte tidspunktet, ble de to påspandert hver sitt glass Limonade.
-Har dokker ikke skjenkerett -.
Margot var tydelig forundret, men Leander fikk roet henne ned en smule.
-Ta deg ett glass med Ingefærøl, kjære deg – i ett hvert fall nu når Mindor spanderer -.
At det var venstrefoten til selveste sognepresten, som skulle bli årsaken til at en av de vankelmodige bordføttene på ett av de sammensatte spisebordene kom ut av ledd, var det ingen andre enn presten selv som fikk med seg.
Forkvinne Margot prøvde å besinne seg, da den vakre Hortensiaen i ganske stor fart kom glidende langsmed bordplaten, før den havnet i fanget på henne selv, samtidig som mesteparten av tallerkenene med mesteparten av både karbonadene og løken havnet nede på det rengjorte gulvet. Laurentius lot gjestene forstå, at han var gla for at han på forhånd hadde vasket ganske skikkelig akkurat der de hadde fått sine bordplasser.|
Monrad og Malvin fikk ros av kjøkkenhjelp Eleonora, for at de så kvikt klarte å få både bord og stoler på plass igjen og uten alt for mye kjefting fra Margot. Med noen velvalgte ord, benyttet Leander Prest anledningen og beklaget det inntrufne, før møtet kunne fortsette med kaffen og Serinakakene. De hadde gått tom for smultringer.
I det ytre kafèrommet hadde serveringen gått fredelig for seg, gjestene drakk sin kaffe og med gratis påfyll såfremt de også bestilte seg ei vaffelkake med brun eller hvit ost, mens andre bare stakk innom for å slå av en prat med en annen arbeidsløs kompis. De som hadde ett bord lengst inne, var klar over at innerrommet var opptatt til andre formål enn bare til kaffedrikking, viste forståelse og holdt litt dempet prat seg imellom.
Menighetsrådet var kommet midt i prekenlista for høstsemesteret, da en uanmeldt Gummi-Rudolf stakk innom, med tilbud om både vanlige Kardonga og andre fantasifulle, fargerike og knudrete gummisaker.
- Kjøp tre – betal for to -.
Verken rådsmedlem, klokker Emanuel eller presten sjøl sa ett ord, men møteleder Margot ba Rudolf pelle seg ut før hun måtte be høyere makter om assistanse.
-Dokker bruke kanskje itj nåkka sånt oppå præstgård`n ?-.
Det var serveringsjentene Hedda og Emma som ganske radig fikk plassert Rudolf med en gratis kaffekopp ved ett bord ute på det andre rommet.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar