Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

lørdag 9. juli 2016

DRAMAKOMEDIER INNPÅ LAMON Bok 3 Kap.11

​TERJE BREDE WANGBERG​

Besøket inne til Lamokafèen økte ganske betraktelig, da det på tomta på andre siden av Strandveien ble åpnet ett Tivoli, med flere boder rundt en stor og fargerik karusell, samt en høy scene langs den ene sideveggen – beregnet for opptredende artister.

Selv om det hele var ett svensk foretak, hadde de for anledningen valgt navnet Lamotivoliet.

Allerede under oppsettingen av etablissementet, stakk tivolifolket av og til rett over gata til Lamokafèen for å få seg en kaffetår og ei vaffelplate eller to, når de plagdes for mye med monteringen av den store karusellen og alle bodene som skulle brukes til ballkasting og skyting på blink – ved hjelp av noen dårligst mulig innstilte luftgevær.

Det besøkende klientellet av flere selvsikre og stramme tivolifolk, ble til noen høyst etterlengtede og beundrende øyeblikk for kafèjentene Hedda og Emma, som ganske radig utvidet det første møtes sødme, til på luringen å få seg ett par gratisbilletter til karusellen og hver sin faste avtale med en av sigøynerne om en sen kveldstur oppover til Våttahaugens aller høyest gressvokste steder øverst på Lahammer`n. Søndagskveldenes tidligere stenging av tivoliets aktiviteter, ga de to parene rikelig anledning til kveldsturer innom Arntsens populære Karlsheim Restaurant, som lå svalende og attraktivt til i skråningen nedover mot Korsvikas badestrender, der de etter at bekjentskapet ytterligere utviklet seg og den aktive badevakta Per Isak hadde tatt kvelden, tok seg noen helt nakne dukkerter i mangel av medbrakt badetøy.

Monrad og Malvin ble verken overrasket eller skuffet, da deres to kjøkken-hjelpende venninner meddelte, at de var blitt ansatt som vertinner på Lamotivoliets luftskytearena.

Både Mindor og Laurentius syntes det var blitt alt for trangt bak glassdisken inne på Kafèen og mente at de selv ville komme til å klare serveringen vel så bra nå når jentene forsvant og flyttet inn i en av husvognenes, sammen med de to sjarmerende sigøynergutta.

-Det va varmt nok i senga oppå loftet i Biskop Grimkjellsgata-.

Gatemusikanten Ola Donk fra Nerlamon hadde gjort noen av bakgårds-musikantene oppe fra Laveinstrøket oppmerksom på, at med det livlige kjøret som det var blitt bortest i Strandveien, måtte det foreligge pengemessige fordeler ved å forsøke seg med både sang og musikk rundt både Lamokafèen og Lamotivoliet. For Ola Donk hadde prøvd seg med trekkspillet på hjørnet utenfor kafèen og var storfornøyd med resultatet.

Samme offentlige kunngjøring kom fra både Flirop med strisekken og Rudolf med gummien. Beskjedne Kal med Fela og Lillemann med vesken, var til og med blitt invitert inn i kafèlokalet på en kaffekopp av selveste kokk Eleonora.

-Her e det muligheter, guta -. Ola Donk hadde allerede reingjort Hohner-trekkspillet med stålull og ei tørr fille.

​Forts.​
 

  

 

 

 

 


​ 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar