Lamotivoliet gjorde nok sitt til at Lamotrikkens aktive billettør Spleis, fikk stadig travlere konduktørdager. Han ergret seg åpenlyst over at han ikke klarte å nå alle trikkefarerne med sine pengeinnkrevinger, før at de gla og tilfreds hoppet av vogna på holdeplassen rett imot den illeluktende pissoaren like nedenfor Sykkel Hansen.
Prestefru Margot hadde fra Eleonora hørt om det stadig økende kafèbesøket og stilte en tidligmorra fullstendig uanmeldt til disposisjon som serverings-dame. Da det allerede etter første dagen viste seg at besøksantallet sank noe ganske bemerkelsesverdig, ble det Mindor som tok på seg oppgaven med å takke den fullstendig unødvendige serveringsdamen for hjelpa.
Salgssuksessen økte ytterligere, da Laurentius via gode bekjentskaper og for en billig penge, klarte å få overta ei ganske lita pølsevogn etter ispinnselgeren Kielland oppe ved Borgengården på Lilleby. Det de tapte av kafègjester, tjente de noe vederstyggelig på pølsesalget rett imot – i bua på andre siden av Strandveien.
Nesten alle Knakkpølsene sprakk, etter hvert som de havnet i den digre kasserollen borte på den gassdrevne steikeplata – strøm var ikke innlagt, for innvendig lys var fullstendig unødvendig – det var midtsommer inne på Lamo`n og da ga knakkpølsefolk seg blaffen i om sennepen kunne bli mangelvare og at pølsene sprakk av ren ergrelse - over å ha blitt mishandlet under oppvarmingen. Papirserviettene gjorde god nytte om maten skulle bli for gloheit.
Folk strømmet til for å få med seg livet på Tivoli borte på Strandveisletta – stedet lå like ovenfor Lamostranda – plassen som var berømt for både kloakkvann, badevann og plassen der de måkka sand i land, selv om de ei vending bare var femten mann.
Når det var tillyst underholdning fra cenen, var det så godt som tomt for beboere over resten av Nerlamon. Gummi-Rudolf hevdet at det ikke var ett menneske som trengte kardonger, verken borte i Arbeidergata, General von Kroghs gate, Rosenvinges gata oppe på Reina eller i Markus Tranes gate. Kal med Fela hadde prøvd seg med noen trudelutter, men uten resultat både borte i Sodemannsgata og Nordtvedts gata, mens Ola Donk meddelte at han var svært skuffet over de elendige resultatene med trekkspillet, da han ett par ganger hadde prøvd seg både i Biskop Darres gata, Brodals og Biskop Grimkjells gata.
Flirop hadde saumfart hele Reina, Gardermoensgata og Lavein etter tomflasker, men med oppsiktsvekkende dårlige resultater – for i disse strøkene var resultatene som regel veldig gode.
Da de ut mot kveldstider kom seg nedpå Lamostranda, forsto de grunnen til de folketomme smågatene over hele Svartlamon: De av lamonitterne som ikke hadde funnet seg plasser inne i Lamokafèen eller ved småbordene, sto i lang kø foran pølsbua. Resten sto tett i tett foran det store og høye scenegulvet til Tivoliet, der opptreden var av selveste tryllekunstner Eduardo fra Tydalstraktene innover mot svenskegrensa og umiddelbart etterpå den trondhjemske operasangeren Filip Hofstad fra Solhaug oppe ved Kuhaugen.
Det gikk ett gisp gjennom den store forsamlingen da den italienske ildslukeren Fabio viste sine kunster, for de mest nærstående fryktet at flammene kunne sette hele scenen i brann.
-Take it easy – ropte den svenske tivolieieren utover lamogjengen.
Applausen ble enda større og ropene adskillig høyre da Lamons egen trekkspiller Ola Donk ble hjulpet opp på paviljongen, der han foredro en ganske hurtiggående vals, mens fargerike Nattens Dronning helt alene danset til håndfast applaus fra de fleste av folkene nede på tivoliplassen, For det var noen som heller forlangte å få kjøre karusell, skyte på blink med en av de tre luftgeværene eller kaste med ball mot pappyramidene bortest ved teltveggen.
Jubelen økte til gangs da den halvsvenske Tivolieieren Oluf fra podiet ropte ut over mengden:
-Imorgon afton sjunger Lamostrandens Blandede Kor her frå`n samma pladsen-
Populariteten for Tivolivirksomheten vokste ettertrykkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar