Dette Blainnakoret fra Nedre Lademoen besto av i alt seksten aktive sangere – både kvinnfolk og karer. Ved siden av ukentlige øvelser oppe på Bedehuset i Østersundsgata, var de stadig oftere ute på koroppdrag for å få tak i flere nye sangere til onsdagsøvelsene.
Tivolioppdraget ble aktuelt, da selveste den karravolige kordirigenten var på kaffe og vaffelkakebesøk inne på Lamokafèen, der de to tidligere korsangerne Monrad, Malvin og også Eleonora, hadde foreslått korlederen å få med seg sangerne borte på Tivolipodiet for å opptre - og at Lamokafèen før konserteringen gjerne spanderte ett glass limonade på glagjengen..
Under søndagens "Kunngjøringer" borte i Lamokirka, fikk Sogneprest Leander sin egen menighetsrådskvinne Margot, til å meddele de kirkebesøkende sjelene om korbegivenheten og at de også måtte være klar over at det var anledning til kjøp av både knakkpølser i papirservietter og at det både var kaffe og vaffelkakeservering inne i - og rett utenfor Lamokafèens hyggelige lokaliteter – og det til og med på begge sidene av Strandveien.
Plakaten som Mindor fikk satt opp på Pissoarveggen borte ved Strandveikrysset, var malt i røde farger og var lett synlig både for karfolkene som måtte innom pisshuset for å slå læns før de kom seg på trikken - og for alle de som orket å spasere utover mot midtbyen.
Den svenske Tivolieieren var ellevill av begeistring, da Nerlamons mange små- hus utover kvelden tømtes for folk og at både den ene og den andre "utlendingen" fra både Lilleby, Rønningsletta og Korsvika viste seg side om side med alle "fiendene" fra Voldsminde, Rosenborg, Ila, Øya og Øvre Singsaker.
Etter det overraskende salget, gikk Pølsebuas ganske oppjagede salgsmann Laurentius, fullstendig amok for å skaffe flere pølser.
-Skaff mæ pøls - uansett sort – ,
kunngjorde han for Monrad og Malvin, da de stakk bortover til`n Johan O. Helgesen i Rosenborgsgata. Men gamle Johan O. sørget for nødvendig ro og fred inne i denne nystartede pølsebua inne i Strandveien, da han fikk sin egen syklende visergutt til å bringe innover det han tilfeldigvis hadde på lager av både knakk, sossisser og bleike middagspølser.
Sennep og flere papirservietter sørget sjølingen borte hos kjøpmann Sjøvold for, etter at Eleonora hadde gjort seg småbarsk, da hun mellom alle kaffe-serveringene, kom seg bortover til butikken.
Hjelpsomme Sjøvold hadde også en diger gammel kasseroll stående ute på bakrommet, som han gladelig lot pølsebusjefen Laurentius få låne.
Artigkallen Rudolf fikk beskjed om å karre seg vekk fra pølsbua, da han så absolutt ville demonstrere bruken av kardonga ved hjelp av ei av Hegstads bortoversendte middagspølser-.
-Der går grænsa, Rudolf -.
Laurentius var slettes ingen griskaill, men fikk kundene til å le, ved å anbefale Rudolf til å demonstrere gummivarene på sitt eget utstyr.
-Mæn det blir væl med sossiss størrels det, Rudolf -.
Det begynte å bli litt amper stemning borte på tivoliplassen, før tivolibasen kom seg opp på tribunen og ropte ut:
-Velkomen, jæklare, Svarta Lamonittera -.
-No må`n pass kjæften sin -, kom det småirritert fra hu Litj Laura oppant Reina.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar