Den villstyrige hingsten ble nødt til å roe seg, da kusk Margot omsider klarte å få brukt tømmene såpass iherdig, at de med karjolen kunne legge turen oppover den tettpakkede Nordre gate. Alt gikk såre vel helt til Adresseavisens Peruso -Per Oppøien, så absolutt skulle ha ett bilde til bruk i sin populære rubrikk "Bi Litt" på Bynyttsiden. Peruso var en pågående skribent og som sønn av selveste Trøndelag teaters Ellen Isefjær, var han vant til å få viljen sin.
Allerede ved den første blitzen steilet gampen, gikk opp på bakbeina og var nære på å ta med seg selve karjolen ett stykke opp mot Nordres høye himmel. Margot fikk revet av seg den blomsterpyntede hatten, mens Leander så vidt berget flosshatten fra å havne midt ute i gata. Da Peruso prøvde seg på nok ett foto, ropte Margot i ett oppriktig raserianfall:
-No må du bætterde, kutt ut, fyr! –
De aller nærmeste av de lørdagsspaserende byfolkene lo storligen og lot doningen komme seg over til Frukirkparken, der hingsten fikk anledning til å fjerne en god det av gressplena rundt statuen av`n Peter Wessel Tordenskiold.
Gampen ble avbrutt midt i måltidet, da kirkeklokkene forkynte at klokka var slagen tolv.
Men hesten taklet forstyrrelsen ganske greit, ettersom det kommunale gresset må ha vært av beste kvalitet så nært innpå statskirkens område.
Det var to "Bøgger"- to uniformerte poliser fra Hornemannsgården, som ba dem litt faderlig fort pelle seg unna med både hest og vogn og det før de ble nødt til å sette gampen "Rampen" på stallen inne i bakgården på Hornemannsgården.
Det var da prestefru Margot høyt og med klar diksjon, forkynte at dette påsittende ekteparet var sokneprest Leander og hans hustru Margot inne fra Lademoen Kirke og at hesten Rampen fortsatt var i deres eie og under deres kommando – inntil noe annet var avgjort.
-Det gir vi oss blanke i -. Itj e herre gampen nå æsel og itj sjer vi nåkka te`n Jesus settan på skrævs over vidunderet. Dokker får bare pell dokker oinna – enten te himmels, eller hjæm te præstgår`n -.
Leander Prest klarte å dempe ned fruentimmeret såpass, at de slapp ett avhør inne på selve politistasjonen og mest sannsynlig med en etterfølgende beslagleggelse av både hest og karjol.
-Raska på, Margot -.
Sogneprest Pharo hilste med hånden fra Sakrestidøren på østsiden av Frukirka, før de i ett bedagelig hestetempo kom i siget i retning Torget - stedet som bugnet av både blomsterhandlere, boder med frukt og grønnsaker og adskillig av handlende folk.
Det var rett utenfor Svaneapoteket, at hesterampen nok en gang tok over ledelsen av prestedoningen. Den vrinsket en hilsen til herr Trygvason helt øverst på denne statuen, før den la om retningen mot den aller grønneste av de lange diskene og det til stort leven fra både grønnsakseierne og handlende sjeler, da den til stor forskrekkelse brøytet seg rydning med plass til både seg selv og hestevogna - inneholdende en vettskremt prest og hans hoiende kvinnelige kusk.
Ved hjelp av blomsterhandler Forbregd – alles Iris – ble Rampen med håndmakt ført bortover til plassen bak Tinghuset, etter at den først hadde fått i seg mesteparten av det assorterte grønne utvalget på to av salgsbodenes utstillingsbenker.
Til kuskeparets store forundring, gikk turen forbi selveste Nidarosdomen med fredsommelige Rampeskritt – dyret viste stor respekt for helligdommen, men ga fra seg flere irriterte vrinsk, da den i litt for kommanderende ordelag fikk ordre om å komme seg over Gamle Bybro – og det litt faderlig fort.
Turen gjennom midtbyen hadde tatt kraftig på både kusk Margot og på hestekreftene – det var stor forandring på gampens hoverende innstillinger, om at den skulle ha seg frabedt å være nødt til å lystre bruken av tømmene.
Etter å ha passert Lykkens Portal over denne blankpolerte Nidelva, slo den seg fullstendig vrang og la om tempoet til bare å bli noen diltende byvandringsskritt bortover Bakklandet. Den korte biten oppover den bratte bakken før Bakklandets Menighetshus, ble helt tydelig ett slit - men for en gangs skyld virket den fornøyd med tilværelsen, da Leander var innom Menighetshusets vaktmester etter en vannskvett og en gjenværende brødskalk fra siste fellesmøte.
Turen bortover Møllenberg ble rene parademarsjen, for borte i Thornesparken blåste Frelsesarmeens korpsmusikere musikken til "Våkn opp du som sover". Kusk Margot Prestefrue trengte ikke foreta seg noe som helst, for å få dyret til å ta seg ett femminutt for å kunne få nyte musikken.
Gampen vrinsket gjenkjennende da den fikk øye på Lamokirka borte i parken, men lot seg overhodet ikke affisere, da de passerte den lange køen av unger utenfor Rosendal Kino – som sto å håpet på å slippe inn til Tarzanforestillingen, under kinovakt Kallans vurderene og strenge øyne.
Det ble litt større fart på doningen det korte stykket som var igjen av Innherredsveien, før de kom seg over veien og nedover den korte bakken til stallen innom prestegårdens ganske høye og hvitmalte stakittgjerde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar