De to Evangeligetekstenes utsendte budbringerne, følte seg ganske utbrente både i sjel og legeme og fant ut at tiden var inne for en annen form for felles videreutvikling på livets landevei.
Da hadde fått Tandemen over båtrekka og etter en tallerken ertersuppe borte på Misjonskafeèn oppe på Torget, syklet de den korte veien bortover til Santalmisjonskontoret. Der ble det en skikkelig avhandling om reiseopplegget generelt - såvel om den åndelige siden av utfarten, som slike rent menneskelige muligheter for utskeielser som eventuelt kunne ha forekommet underveis, på den lange livets ferd oppe på en Tandem med to temmelig ondskapsfulle sykkelseter.
Emmisær Samuel fikk ikke anledning til å konkretisere kollektkurvenes endelikt ved de forskjellige møtene.
-Herren gav – Herren tok – Herrens navn være lovet – Monrad var ikke særlig pratsom av seg og mer ble det derfor ikke sagt om akkurat den saken.
Både Tandemen, alpelua, lærveska og den svarte predikantparaplyen ble etterlatt hos Emmisæren. De svarte buksene ble beholdt, selv om de var blitt ganske slitt og blank i baken etter sykkelsetene og den svarte dressjakka var enda fullt brukendes.
Hurtigrutebiletten hadde tatt sin naturlige del av kollektbøsseinnholdet og det som enda var igjen, ble som en himmelsk vederkvegelse for Monrad og Melvin, da de stakk innom Polet borte på Torget, før de ganske radig fant tilbake til gamle steder i det høyvokste gresset under Lykkens Portal over den stillerennende og vakre Nidelven.
Både Brødrene Alkohol og Nattens Dronning hadde for lengst inntatt sine vanlige plasser for kvelden og natta og de ble alle tre svært takknemlige for de to spandable svirebrødrenes overraskende ankomst.
Etter at Monrad for andre gang hadde vært bortom fordervelsens butikk, fikk Nattens Dronning oppdraget med å foreta innkjøpet av en del lomper og flerfoldige røkte pølser, som ble litt for mye stekt på spidd, mens bordverset på Malvins oppfordring gjentagne ganger ble sunget så lenge pølsebeholdningen varte.
Alt gikk både pent og pyntelig for seg, helt til den godt fulle, tidligere predikant Malvin så absolutt skulle ha seg en minnerik dukkert nede ved fredfulle Nilens bredder og dette under nysgjerrig tilsyn av adskillig mange av Bakklands beboende tilskuere oppe på brua.
Det var to ganske beruskede krabater i svarte dresser og kvit skjorte, som overnattet i bakgårdens fyllearrest borte i Hornemannsgården den natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar