Kusk Laurentius klarte å få den hvitkledde bruden Margot og brudgommen Gustav ikledd sin svarte prestekjole, sånn noenlunde helskinnet inn i kirkens Våpenhus – til stor fryd for de utenforstående, nysgjerrige tilskuerne. De fotograferende journalistene fra både Adresseavisen, Arbeider-Avisa og Nidaros sprang rundt hovedinngangen for å få med seg mest mulig av åpnings-seansen – til både Margot og Gustavs store glede.
Margot ble litt synlig forbandet, da selveste skribenten for Menighetsbladet i befippelsen maktet å tråkke på hennes lange og kvite slør, samtidig som Gustav klarte å snuble i det nederste trinnet av kirketrappa. Gutten i kirketjener Klaus kom tydelig frem, da han satte i gang med å skoggerle – til stor forferdelse for brudeparet, men til den aller største glede for de fremmøtte fotografene.
-Der datt`n Daniel – noterte den ondskapsfulle Adressafyren, da Gustav holdt på å gå overende i trappekanten.
Innmarsjen av de to begynte umiddelbart da harpistinnen Siguella begynte fremførelsen av Bojarenes Intogsmarsj – spesielt ønsket av bruden, selv om den først var nektet fremført av kirkens egen tungnemme organist.
Den store mengden av de fremmøtte oppførte seg stille og fredelig, selv om de aller fleste viftet med norske flagg til ære for det høytidsstemte brudeparet. Prest Leander hadde for en gang skyld møtt opp til rett tid og var for lengst kommet på plass innom alterringen da det svært så langsomtvandrende paret, omsider kunne ta sine disponible sitteplasser på de to flotte skinntrukne prydstolene.
Til orgelledsagelse sang forsamlingen "Å leva det er å elska". Samtidig som Margot litt åpenlyst klarte å gråte en skvett, til stor trøst og hjelp av både brudgommen og hans digre lommetørkle.
-Ta det med ro, Margot – vi kommer tidsnok hjem -. Gustav plagdes litt med hørselen og var derfor litt for høyrøstet, selv om Leander ved ett selv-komponert hosteanfall klarte å avverge at en litt for nærgående journalist, klarte å få notert ned det lille inntrufne intimforholdet to forelskede mennesker imellom.
Gustav prest var blitt ganske sliten i beina etter innmarsjen og fikk Margot til å hviske til en forståelsesfull Leander om hennes tilkommende kunne få sitte mens selve vielsen foregikk.
-Så spør jeg deg, Margot – vil du ha Gustav som hos deg sitter til din ektemann-
Begge ga sine tydelige svar, før presten ba dem ta hverandre i hendene og spandere ett kyss på hverandres kinn.
– Ikke alt for intimt, Gustav -.
Margot var ikke vant med så mye av den sorten.
Det var akkurat da at Leander ble nødt til å komme seg ut av alterringen for mest mulig diskret å skille paret fra de litt for langvarige intimitetene.
Utmarsjen skjedde under forsamlingens litt for høyrøstede jubel og til vakker og mediterende harpemusikk over salmen "Herre jeg har handlet ille".
Vielsen var over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar