Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

søndag 3. juli 2016

DRAMAKOMEDIER INNPÅ LAMON del 6 - Monrad.

​TERJE BREDE WANGBERG​

Før avmarsjen fra sirkusplassen, hadde de fått utbetalt noen kroner for tort og svie, i den korte tiden de hadde tilbrakt innom Bernyetablissementets kommuneutlånte friområde like ved Stadions store idrettsplass.

Borte i Husvillherberget fikk de under tvil lovnad om overnattingsmulighet for ei natt og kanskje to – såfremt de ifølge den bryske bestyrerinna holdt seg sånn noenlunde edruelige.

Det var Monrad som mente at det var alt for tidlig å skulle komme seg ned på flatsenga borte på herberget, derfor la de turen bortover til Torget, der de tilfeldigvis kom over ett friluftsmøte med Santalmisjonens gitardamer på plassen rett utenfor Hornemannsgården.

Det var to Emmisærer som holdt andakt – fint ledsaget og akkompagnert av en flokk syngende og gitarspillende kvinner. Brødrene følte både fred og fordragelighet over møteopplegget og uten så alt for stort hell, forsøkte de etter beste evne å være med på allsangen.

Den ene predikeren presenterte seg som Samuel – da han kom bort til dem i en kort pause.

-E dokker interessert i å værra med på en oppbyggende turnè for Santal-misjonen, så kainn dokker vent på mæ te herre torgarrangementet e over -.

Malvin var åpen: -Æ har hælst på`n Judas nå`n ganga – det e det heile -. Monrad hadde gått på søndagsskolen borte i Lamokirka som guttungen, det samme hadde Malvin og klarte å oppnå tre stjerner i boka før det ble slutt av naturlige grunner.

Samuel hadde det travelt for å få avsluttet torgmøtet – de få tilhørerne forsvant som dugg for solen og det samme gjorde både de gitarspillende ung-jentene og den andre evangelisten. Samuel inviterte de to brødrene på en enkel kopp kaffe borte på Misjonskafèen, der han uten foranledning ga dem en konkret meddelelse om at han var svært opprådd etter en med-emmisær eller to, som etter noen tidsbegrensede kunnskaper kunne ta på seg en omvendelsesreise som Santalmisjonens utvalgte medarbeidere – til steder der det var mest behov for akkurat dette. Innbydelser til slike vekkelsesmøter ville som før komme i form av egenskrevne plakater festet opp på telefonstolpene ved de stedene der seansene skulle skje. Den pengemessige siden av forholdet ville til å begynne med få sitt innkomme fra en offerskål som ble stilt til fri benyttelse for de møtende ved hvert arrangementet.

-Og denne nevnte offerskål er det viktigste møteelementet, ved siden av tilbudet om gratis kaffe til dem som har tatt med seg kopp og skje -. Samuel lovte dem ikke gull og grønne skoger, men ett spennende liv rundt om på landsbygdene, der en tandemsykkel, hver sin mørke dress, svarte alpeluer, to stykker av Den Hellige Boken, samme antall salmebøker og hver sin svarte paraply ville bli stilt til deres disposisjon. Som predikant gjennom lengre tid, kjente Samuel utmerket godt til hvor greit det alltid var å skaffe seg overnattingssted, hos en eller annen av kveldens møtedeltakere.

Tandemsykkelen sto alt klar for avhenting, om de bare takket ja til å bli Herrens utsendte medarbeidere.

Monrad og Melvin ba om å få den kommende natts korte timer til disposisjon, for å kunne vurdere sine egne liv i den nære fremtid – enten som glade festbrødre blant undergrundens djevler der i byen, eller som Herrens utvalgte ved alle de hvitmalte Bedehusene der ute i Guds frie natur.

Herberget hadde stengt for natta, men nattevakta spurte fra ett åpent vindu, hvem det var som banket så beskjedent på herbergets port, før han kastet ned den digre smijernsnøkkelen til dem.

Allerede ved åttetiden neste morgen, møtte de to noenlunde velstelte Predi-kantene opp på Santalmisjonens distriktskontor nede i Fjordgata.

​Forts.​
      

 


​ 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar