Krigstidens mangel på tobakk, ble jevnt over som en alvorlig ulykke blant de mest avhengige av giftstoffet Nikotin. Okkupasjonstidens manko på både sigaretter og Tiedemanns Røde tobakkspakker, gjorde sitt til at ungene ble sendt ut på fortauene for plukke opp stumper etter de røykende invasjonssoldatene. – Griseri – sa mor Helga.
Men krigen hadde ikke vart så alt for mange dagene, før det i de tusen hjem begynte å dufte tobakk fra de nyplantede og lettvoksende stueplantene nede i de mange vinduskrukkene.
I mange hjem tok produksjonen fullstendig overhånd, noe som resulterte i at tobakksplantasjene ble flyttet opp på loftene og inn i de varme uthusene – til stor glede også for en del av guttegjengene, som på vegne av sine utspekulerte fedre kunne rappe med seg en plante eller to for videreførende tørkeopplegg hjemme i egne vindusposter og passende tørre dagligrom.
Oppe under takbjelkene på det digre loftet i Lavei`n, gikk tørkeprosessene sin gang. Det eneste medmenneske som ikke hadde tobakksblader hengende oppunder taket var jomfrua, frøken Melkeberntsen, ellers var alle familiemedlemmene i hver eneste leilighet engasjert i produksjonen. Men nedtakingen av de tørre og velduftende bladene var det som regel gubben selv som gjorde – ved hjelp av en mest mulig sikker takstige. Det var høyt opp til mønet og det holdt virkelig på å galt - da den spreke leieboeren i andre etasjen drev med innhøstingen av grøden øverst oppunder takgavlene og plutselig ble overrasket av husmora som satte i gang med rullingen av kletørkede sengeklær på den overvettes bråkete, svære klesrulla.
I beflippelsen mistet tobakkskaren fotfestet og til høyrøstede vræl falt han rett ned mot gulvplankene. Men - og antagelig ved Guds hjelp, havnet han rett ned på kleshaugen til det rullende og forskrekkede fruentimmeret, der han ble tatt imot med store bebreidelser for å ha skitnet til begge dynetrekkene.
Ellers foregikk innhøstingen av tobakksbladene til både glede og tilfredsstillelse for adskillige mange røykesugne snadde-og sigarettrøykere av begge kjønn.
Terjes familie hadde det eneste soverommet rett under der klesrulla var plassert oppe på loftet og levenet fra denne rulla kunne gjøre loftsaktivitene til en forbannelse, særlig de mange gangene den bråkende rulla ble tatt i bruk på sene kveldstider - etter at enkelte hadde krøpet til sengs - for mellom loftsgulvet og panelbordene i soveromstaket var det overhodet ingen isolasjon.
De hadde gått til sengs for lengst, da fader Gunnerius hadde våknet av at en eller annen gikk og tuslet oppe på loftet. Han slengte på seg buksa, før han uten sko på beina kom seg ut på gangen og helt stille listet seg oppover loftstrappa.
Døra sto halvåpen og ei enslig lyspære var påslått lengst oppe ved den borteste takåsen, men Gunnerius kunne så vidt skimte en skikkelse i full aktivitetet under mønet og at det lå flere strisekker på gulvet der takstigen var satt opp. Faderen gjorde ikke mer anskrik enn at han tok ned den lange stigen, før han med høy røst ropte:
-Kom dæ ned på lainnjorda -.
Det ble ei lang og godslig pratenatt nede ved kjøkkenbordet i fjerde, etter at to kompiser hadde klart å fått rullet seg flere sigaretter og cigarer fra egen produksjon. For krabaten oppe på tørkeloftet var ingen ringere enn husverten Jullen sjøl - han hadde nesten hele sin egen avling med tobakksblar hengende til tørk og til full rådighet, høyt der oppe i det himmelske svært så høye loftsrommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar