Han hadde for lengst laget seg et hatforhold til kjøpmannen og holdt seg unna forretningen. Mannens tilnærmelser var blitt til skamfølelser for guttens egen del, samtidig som hans egen medvirkning ved kramkaren Olaus svik - som førte til russerfangen Ivans død i galgen oppe ved russerleiren - skapte angst og dårlig nattesøvn både fra oppveksten av og senere i livet. Thomas skulle bli den som for fremtiden tok hendelsen som sitt eget ansvar:
Det var han som hadde fortalt den tyskvennlige karen det han kjente til om russerens gjemmested.
Straffen for disse forholdene, sammen med alt det andre som skjedde av mer og mindre straffbare forhold under oppveksten, ble til voksende, sykelige bebreidelser overfor han selv opp gjennom livet.
Hatet til denne kjøpmannen ble etter hvert så stort, at han utover i ungdomstiden ble mere og mere redd
sine egne, aggressive tanker og følelser.
Ingen fikk kjennskap til det han gikk og bar på, men han tok det stadig oftere frem i dette Hemmelige Rommet. Han hadde rukket å bli myndig, var kommet seg i jobb som ekspeditør i en by butikk og blitt en stor beundrer av den populære eieren av nettopp denne butikken. Kjøpmannens medmenneskelig godhet gjorde at Thomas fikk trygghet i arbeidet og med eierens krav om pålitelighet, ble han etter som tiden gikk også tildelt oppgaver som hadde med store pengeverdier å gjøre.
Blant de mange ansatte hadde han den laveste inntekten, noe som på grunn av arbeidsforholdet snart ble
et samtaleemne - uten at dette ble noen forandring av den grunn.
Han vaks i anseelse, ble kjent for sin dyktighet, fikk oppdrag med å representere, men levde ikke bare av
å være dyktig. Kirsebærspisingen med svært mange kamerater kunne ikke gå i lengden og i sin sykelige, umodne ynkelighet klarte han å overse hva det var han egentlig var i ferd med å filtre seg inn i av
snuskeri og upåliteligheter.
Det måtte bli en slutt på all viraken ved ansettelsen ute i midtbyen, noe som gjorde at han i egne øyne ble til en nedverdiget ubetydelighet, besatt av tanken om å få til en egenprodusert slutt på all elendighet. Han gjemte seg for omverdenen, men klarte til å begynne med - ved hjelp av sine skuespillertalenter, å skjule skammen overfor foreldrene.
Alenetilværelsene i Det Hemmelige Rommet, ga både tid og hjelp til å kunne fabrikkere løgner og unnskyldninger om årsaker til det som hadde forårsaket hans egen krise.
Fra oppveksten hadde han god erfaring med sine medfødte evner, når det gjaldt å kunne beherske en form
for godt, skjult åpenhet. Nå ble han en ensom ung mann, som viklet seg inn i en stadig mere komplisert
alene tilværelse. Ved bruk av Det Hemmelige Rommets selvkonstruerte dørnøkkel, ble hele døgnet til stor ensomhet - med søvn og spekulasjoner.
Uten å fortelle legen om den egentlige årsaken, fikk han med seg ett papir med påskriften Stress og en resept for beroligende piller - for bruk både morgen og kveld – og etter behov. Alt med deprimerende resultater, for økende mengder av de hvite godisene, skapte sløvhet og giddesløs tilværelse.
Tilmålt frisk luft skaffet han seg som regel i stille strøk, senkvelds eller på nattetid.
I høstmørket, en sen og regntung lørdagskveld, kom han til å gå seg på kremmer Olaus, men det var klart og
tydelig at denne gangen var det "griskailln" som ikke ønsket å bli sett, for han kom seg skyndsomt vekk i
kveldsmørket.
Thomas var nå kommet i noenlunde voksen alder og var for lengst klar over hva som kom til å skje med denne fyren, såfremt øvrigheita fikk kjennskap til styggedommen han i sin tid hadde bedrevet med guttunger. Likedan sviket han hadde forordnet overfor russerfangen, som gjorde at den unge fangen Ivan ble hengt av tyske soldater inne på fangeleiren.
Thomas var klar over at han aldri kom til å glemme hverken det ene eller det andre overgrepet han som guttunge var blitt utsatt for fra denne krabaten.
Lørdagsnattas storinntak av alle sovetablettene førte til straksinnleggelse på det psykiatriske galehuset. Thomas mente i ettertid at han etter å ha blitt frigjort for inntaket av alle pillene, ble neddopet av nye godiser i andre farger, noe som førte til langvarig fravær fra virkeligheten - på et avlåst enerom, overvåket gjennom en glassvegg av noen alltid kvitkledde personer.
- Her er alle så snille - Trenger du noe så bare ring på klokken. Vi er her bare for deg -.Ta det bare rolig - her er alle like -.
-Så, så.. Ta den lille røde - da sover du bedre – Ikke det?,
Nå, gjør du som jeg sier, unge mann -.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar