TERJE BREDE WANGBERG

Terje Brede Wangberg – Fra Norge til Italia:

Den Stundesløse Lamonitteren.

Den stundesløse Epistelforfatteren er ikke forundret over de meget store forskjeller det er å være kirkemusikant fra Lademoen i gamle Trondhjem, deretter i samme yrke i det sørlige Norge, for etterpå å bli Maestro nede i det langstrakte Italia.

Gleden i de mange årenes løp over å få lov til å trykke på mengder av svarte og hvite tangenter, blir stadig større og annerledes med instrumentenes kvaliteter og kirkerommenes størrelser. Men takknemligheten øker ytterligere, når orgel-spilleren får anledning til å glede korsangere - barn og voksne - med sin skolering, foran både konserter og helt spesielle oppgaver ved mangfoldige kirkelige arrangementer.

Aller størst kan gleden oppe på galleriet bli, når presten og hans menighetsråd innser at det kirkemusikalske virke helst hører inn under galleristens domene.

Alle er forskjellig, men det er utenpå – lyder gladsangen fra kirkebenkene.

I Trøndelag kan du overdrive – men ikke lyve.

På Østlandet kan du lyve – men ingen tror deg.

I Italien trenger du hverken lyve eller overdrive – her i dette langstrakte og vakre landet skal du leve.

Ingen aldrende moder eller fader i dette landet, blir i sin alderdom innlosjert som demente medmennesker på ett gammelhjem. I Italia blir de gamle boende i det samme husvære der de selv vokste opp og før deres eget avkom tok over.

Slekt skal følge slekters gang.

Italieneren lever lenge i landet og med på livsreisen følger blomster- over alt- utenfor hjemmene, i parker og ved de mange benkene langs alle de veltrafikkerte veiene og ved byenes smale gater, torg og trange streder, fylles det opp av "blomster og blader".

Forunderlig og vakkert for oss nordboere, presenteres det i vår egen vinterlige januar måned Alpefioler og Cyklamen og ellers på samme årstid, svært mye av hvite Tusenfryd, likedan gule Svever – små kurvblomster, som om de var en Løvetann og Veronika – disse vakre blå helårsblomstene og de mange blomsterartene som vi dessverre ikke kjenner navnet på.

Her bugner det av grønne Eføy – denne vakre vinterslyngplanten, med en stamme på om lag fem centimeters tykkelse – den eksploderer over alt i sin velvoksenhet.

De hvite og vakre Kirsebærtrærne er januarvoksende, sammen med gule Mimosaer, mens de dyprosa Judastrærne – Cercis Siliquasreum - med sine fargesprakende, inderlige opplevelser, gir seg tilkjenne i mars.

Ifølge sagnet hengte Judas Iskariot seg i denne tresorten og blomstene som den gangen var hvite rødmet av skam.

Mandeltrærne – disse lysrosa vidunderlige vokstene, lar seg fremstille som blomstrende eksplosjoner i slutten av februar måned.

Etter forlengst å ha blitt beundrere av Italias mangfold av blomster og natur, finnes det også andre severdigheter som Villsvin, Rådyr, Rev, Hare, ville Kaniner, Pinnsvin, tamme Duer til matauke, Kalkuner, Ender, Høns, Geiter, Sauer, hvite og meget stygge Kyr, Hester og Esler i mange varianter.

 

 

 

 

​