Tandemutskeielsene hadde gjort Fabio noe ufør - han hadde litt problemer med å komme seg
oppover tårntrappen til rommet lengst oppe i tårnet. Hans ablegøyer nedover ved hjelp av gelendret, ble
umuliggjort - det krevde selvsagt at begge beina var sånn nogenlunde i orden.
Lugi var av den formening at så snart Fabio hadde klart å gjenopprette fotbruket, krevde eierskapet
av Tandemen at det meste av Siestaene ble brukt til øvelseskjøring oppe på doningen.
På og avstigningen viste seg å være mest komplisert, men det som virkelig trengte tid, var de vågale
forsøkene med Fabio på fremste sete, for dette krevde skikkelig mange øvelser, men ble såpass vellykket at han forlangte at den eldste skulle være foran.
Luigi ble tillagt ansvaret for at sykkelpumpen alltid var i orden og at det var nok lappesaker og ventilgummi ilagt sykkelvesken som var plassert under forreste sete.
Under hver av sykkel stengene monterte de selvmalte skilt:
- Fabios stang med "Bodens glade Munker" og under Luigistangen "Fabio & Luigi".
Munkene i Klosteret, Abbeden, Maestro og folk i nabolaget, syntes det virket litt vågalt når de så Fabio
og Luigi i sine flagrende pontifikalier, i rasende fart komme nedover Klosterbakken og med Tandemens
to sykkelklokker i full virksomhet.
- Tonearten er i A-moll -, kunne Maestro fastslå.
- Berges den som berges kan- , var Brødrenes kommentar.
Hver gang de passerte Pølseboden hørte de forskremte vræl fra Papegøyen Adamo, for gjentagne ganger
skrek den "Toillkailla, Toillkaill" - alt etter hvor stor farten var.
Munkekuttene sto rett bakover som spente seil og Luigi som nestkommanderende på bakerste plass, hadde store problemer med sikten forover.
Fabio var i sitt ess som eldstemann på forsetet. De hadde felles utbytte av sykkelklokkene, mens
Fabio foresto ledelsen i front, med høye rop hver gang de fikk øye på folk eller dyr framme i veikanten.
De kommanderende vrælene om at de fikk holde seg unna kjørebanen, endte som regel med noen
fulltonende utbrudd : "Er i farta !".
Det ble noen skrekkens dager for alle de siestatrengende borgerne, før Fabio og Luigi kom til den formening at de var skolerte nok som fullverdige Tandemsyklister.
##########
Fabio var tildelt ansvaret for utdelingen av salmebøker ved Katedralens inngangsdør, foran San Giovanni-
dagens storslagne Høymesse.
Maestro kunne presentere sin gode venn, Fabio, for den unge, vakre Nonnen som var tildelt det ærefulle oppdraget som sopransolist ved gudstjenesten.
Både syngedamen og Organista, ble svært glade, da de sammen med Luigi ble invitert til en enkel kirkekaffe oppe i Fabios luftige tårnrom etter postludiet.
Fabio benyttet Don Marcos noe lange prediken til å sette tårnrommet i nogenlunde presentabel stand - han kokte kaffe, satte fram litt bitteti og fire små glass.
Fra taket over det lille bordet hengte han opp norgesgaven som han tidligere hadde fått fra Maestroen – en lang fluefanger i en svært så velformet og solid utgave.
For å kunne få til en noe fredelig kaffestund dekket han buret til Adamo med et fargerikt pledd og rakk såvidt å gjemme dobøtten, før gjestende ankom den ryddige tårnresidensen.
Nonnen Chiara var et vakkert, katolsk lite vesen iført sin sorte kappe og med et langt slør i samme farge over
det yndige lille hodet.
Fabio syntes at Broder Luigi virket noe vulgær – for han plasserte seg rett imot den vakre Chiara, men ble ikke
engang forundret da Fabio tok seg den frihet å trekke ned Luigis kuttekant som var havnet litt for lårkort
over det ene kneet.
Den syngende Chiara kunne fortelle at hennes hjem var i Klosteret Santa Maria, beliggende litt opp i den
trebevokste åskanten, litt nord for landsbyen. Hun syntes det måtte være fint å ha sin seng, sitt bord og sin
stol så høyt oppe og med fri utsikt opp mot Vårherres himmel.
Fabios skamfullhet ble merkbar, da godordene igjen ble kommentert fra det tildekte Papegøyeburet med "Ferma la bocca" - hold kjeft, men han var glad for at utbruddet kom akkurat idet Nonnen Chiara noe høylydt slurpet i seg noe drikkendes fra kaffekoppen - etterfulgt av en beskjeden, liten skvett av Tårnrommets Vin - med blikket litt spørrende mot Maestro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar