Broder Luigi syntes han var kommet litt på siden av selskapslighetene og fant ut at det etter ett
par glass kunne være naturlig å frembringe Bånnski - dette festlige ordet som han hadde tilegnet seg
sammen med den forhåpentligvis russiske Munken, ved det sprudlende overnattingsbesøket i Vatikanet.
Lille Chiara ble overveldet da hun ble forklart hvilket språk som ble benyttet. Det var tydelig at Munken
Luigi vaks i hennes øyne.
Men det var Fabio som tok det siste stikket:
Uten alt for stor pågåenhet i betraktning av sin Munkeorden, tok han seg lov til å tilby Nonnen Chiara fra Klosteret Santa Maria, å bli fraktet tilbake til sitt Klosterhjem ved hjelp av en Tandemsykkel – og Maestro mente tilbudet sømmet seg den gode Fabio, om bare hans syklende kvaliteter var gode nok.
Luigi tok en noe mutt og taus avskjed oppe i Tårnrommet.
Det ble sjalue Luigi som først begynte på nedstigningen av den bratte tårntrappen.. Han ønsket å være
Shiaras trygge og beskyttende ledsager.
Maestroen holdt Chiara beskyttende under armen, for det var det ingen av de to som våget. Fabio - som av en eller annen årsak var kommet i et noe spesielt, sjarmerende humør - ventet til at de
andre var kommet lengst nede ved orgelgalleriet, før han plasserte sitt noe korpulente legeme oppe på
trappegelenderet og ropte
"Er i farta" – før han satte i gang med utforkjøringen.
Fabio var i ettertid gla for at Maestro hadde sørget for at galleridøren sto åpen. Uten denne omtanken
kunne nok muligheten ha vært tilstede for at han kunne ha ødelagt døren - om han hadde brast rett inn i treverket.
Men Broder Fabio landet galant, med en noe utslått Munkekutte rett foran den storimponerte Nonnen Chiara, som til Fabios ære raskt stemte i med salmen"Fra himmels kom den ærens Drott, Halleluja" – litt tekstmessig forandret i anledning Fabios himmelske nedkomst.
Tandemsykkelen ble straks trillet fram til Katedralens hovedinngang og med skikkelig og velvillig assistanse
av Luigi ble Chiara hjulpet opp på sin plass som vidunderets andrestyrmann.
Kaptein Fabio var forlengst plassert forut - til rors.
Luigis antydning om faren vad tilbakereisen med bare en styrmann, ble både forsøkt uhørt og ubesvart.
- Går det, så går det - kommenterte Fabio for seg selv, på vei nedover bakken fra Klosteret - med sin
dyrebare last på Tandemen' s bakerste sete.
Men ulykken skjedde.
De nærmet seg Klosterets murer, da de to farende turtelduene plutselig havnet om kull nederst i veigrøfta – under en punktert Tandemsykkel – og til stor forskrekkelse for noen hylende Nonner i opprørte tilstander.
Den forsmedelige ankomsten ble tydelig mistenkliggjort av klosterets Priorinne, men hun fikk roet ned sine unge Søstre, da hun inviterte den fremmede munken Fabio inn i sitt eget lille rede - på ett lite glass limonade
En stor flokk Nonner med syndige tanker, vinket Fabio avsted fra Klosteret Santa Maria – men nå ved hjelp av Apostlenes Hester,
Den noe ubrukelige Tandemen ble helt nødvendig parkert i nonnehusets redskapsbod – for seinere avhenting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar