28.
Dobøtta bar preg av to netters oppsamling og mangel på tømming. Det ble litt skvetting underveis, men
han fikk heldigvis berget seg for noen storfadese i svingen der den fotograferende journalisten hadde plassert seg.
Fabio kom seg helt ned til Orgelgalleriet - med æren i behold - og jublende, syngende på den gamle
salmen han på luringen hadde lært av Maestro – "Hvor det er godt at lande".
Lokalavisen laget en stor sak om Munken Fabios svingteknikk. Ett flott bilde viste Fabio på vei
nedover, med pissbøtta i et fast håndgrep i sin utstrakte venstre hånd.
Over hele siden var det skrevet "Fra Himlen høyt jeg kommer her".
-Litt for makaløst-, var Abbedens kommentar.
Gamle Fabio var blitt kjent som en glad Munk av folket i landsbyen og ellers rundt om i omegnen. Både pølsebua og disken for grønnsaker og blomster var blitt til et populært foretak for folk.
Fabio og Luigi hadde til og med sørget for å få montert en varekurv foran på Tandemen og var blitt et kjent og populært syn når de ringende med sykkelklokken, brakte sine varer ut til noen av kundene.
Maestro både så og merket at Fabio var blitt noe redusert i sine daglige gjøremål. Han merket seg at gløden forsvant, men måtte medgi at han var svært glad for at det omsider så ut for at gelenderutskeielsene var en saga blott.
Fabio begynte å få problemer med ganglaget og Maestro kunne fra orgelkrakken se at han ikke hadde det
så lett når han la ut på spaserturen oppover den bratte tårntrappen - og at han aldri mere satte opp
galleridøra før han fra toppavsatsen ropte "er i farta", ble jo et savn i hverdagsopplevelsene.
Men det skapte jo også etter hvert mere ro og trygghet over Maestroens orgelspill under hans nødvendige daglige øvelser.
Fabio ble glad da han ble bedt om å bistå Maestro som "bla lus". Det var stor stas å besitte orgel-
krakken ved Maestroens side, høytidsstemt og engasjert ventende, på å få et knuff fra musikanten straks
han trengte ny side i notebladet.
Det hadde hendt at han bladde to sider i slengen - og Maestro måtte medgi at det i ett hvert fall ble ganske artig med Bach i samspill med denne Pachelbelfyren, når det hendt at Fabio fikk med seg to noteark i samme slengen..
Munken Fabio var blitt en gammel mann.
Maestro anbefalte at han tok med seg papegøyen og flyttet fra tårnværelset og bortover til en munkecelle i Klosteret.
Etter noe tid godtok Fabio forslaget, mot at Maestro lovte å ta vare på rommet oppe i tårnet og de få tingene som hørte hjemme der oppe – det gjaldt både sengen, dobøtta, den lille flasken inneholdende trappegelendrets glidemiddel av det norske middelet Joni og likedan den lille skvetten som enda var igjen av den fine flasken med tårnets hjemmelagde drikkevarer.
Etter Morgenbønnen på en grytidlig og sval sommerdag - fant de Munken Fabio fredfullt liggende – som om han sov - nede i sin egen Kjøkken og Blomsterhage, blant alle sine Himmelblå Iris og vakre Riddersporer.
Munken Fabio var død.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar