Luigi fryktet for at Fabios abdisering fra dette jordiske liv, kunne komme til å
bety mere arbeide for han alene enn ønskelig var.
Han var jo i sin tid blitt til en litt for mye "Sleeping Partner" i forretningsdriften - slik den nogenlunde engelsktalende Maestroen hadde kaldt situasjonen. Når nå Fabio var blitt fratatt muligheten for å drive med aktiv pølsevirksomhet, følte Luigi at det var riktig at han alene måtte forsøke å videreføre driften.
Umiddelbart etter at Fabio var ført til sitt siste kvilested, fant Luigi en halvtørr men bred malekost i den eneste kommodeskuffa oppe i Fabiorommet. Etter en haug med andre gjøremål tok han seg tid til å dekorere den røde kioskveggen med "Munken Fabio's Etterfølgers Pølsebod" - med store, hvite bokstaver.
Munken Luigi tenkte ofte tilbake på tiden med Fabio - på hvordan han med
sin store visdom gjennom ett langt liv, hadde virket med både åndelige sysler og mangfoldige praktiske gjøremål - til både Klosterets Munker og Pølsebuas faste kunders store glede.
"Akk en plass er tom". Luigi syntes kveldssangen passet så godt, da han krøyp til sengs den første kvelden, etter å ha tatt over "Den Himmelske Plass" lengst der oppe i katedralens høye tårn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar