(fra kap. 35)
Maestro's Nordkalottbesøk for en tid tilbake, hadde enda ikke latt seg
fjerne fra husken hos de aller mest observante av Klostermunkene.
Blyge var de og derfor forekom det bare små antydninger med spørrende blikk fra noen av munkene, om at de hadde regnet med å få en "Norvegia-regalo"- en gave, ved Maestroens tilbakekomst frå det kalde nord – noe han da også selv hadde regnet med:
Et av Maestros ofte benyttede italienske musikk uttrykk var Largo - bredt og
langsomt - en fortreffelig betegnelse på en munk i sitt daglige, subbende
ganglage.
I ett forsøk på om det kunne være noe å gjøre med å fått kvikket
opp denne Largogjengen, hadde han på denne nordoverturneen gått til
anskaffelse av det mest populære ferietiltaks fenomenet der oppe i norden – badmintonsettet – og det i ett antall av fem eksemplarer – tiltenkt som trimutstyr til ti av munkebrødre i tur og orden.
Til og med for Maestroen ble det litt av et syn, da ti badmintonspillende Munker, iført flagrende og side munkekutter, drev med elleville turneringsrunder inne på klosterets gruslagte gårdsplass - hoiende og skrikende og til store glede for alle de andre munketilskuerne.
Abbedens alltid litt mistenkelige søndagsfravær til munkekompisen borte i Spoleto, ble grunnen til at munkene langs sidelinjen ble usedvanlig høylydte, etter hvert som de hardtslående, kutteflagrende akrobatene arbeidet seg opp til noen hektiske og fullstendig voldelige individer. De ti illsinte munkene utartet seg etter hvert til å fremstå som de rene fjærballvirituosene.
Verst ble det da noen av de mest aktive av sjonglørene følte at antrekket ble noe for brysomt, kastet kuttene og stilte med bar overkropp og i Klosterets burgunder-
fargede truser.
Dette til vill jubel og etterfulgt av korsets tegn ved de fleste av de tilstedeværende og overbegeistrede disiplene.
Som naturlig var, tilsa all viraken, at den forretningsdrivende tilskuer, Luigi, fant
det fornøyelig å rekvirere det meste av bodens resterende beholdning av hans egenproduserte vin - i et forsøk på ytterligere å fått høynet gemyttene - i ett hvert fall hos de mest aktive og aller frimodigste av badmintonkampens klostertilskuere.
Men midt i kampens aller heteste stridsøyeblikk, ble klosterarenaen raskt omskapt til en Romersk Tragedies Arena:
Klosterporten ble til stor skremsel plutselig åpnet på vid vegg av den
søndags ansvarlige munkeportøren - etter at han av en tilspringende klosterbroder, var blitt gjort kjent med at en storvokst, mannlig person - et tydeligvis opphetet syklende individ iført lange,sorte og flagrende pontifikalier, var observert i farta nedover kirkebakken og nærmet seg den oppstandne porten i vill hastighet.
En illsint Abbed – påskrev-sittende over sin tohjulede sykkeldoning - var
uanmeldt tilbakekommet fra sitt noe mystiske og tradisjonelle helgebesøk hos sin prestekompis Don Franco der oppe i bispebyen Spoleto.
-Dette er en Syndens bule - ropte den ankomne høybårne, til Munkenes store forferdelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar