Forts. fra kap
sitt fornødne på en skikkelig måte. Dobøtta bar han ned tårntrappen hver eneste morgen og han tømte
innholdet bak det store eiketreet, lengst nede på kirkegården - helt inne ved gråsteinsmuren som vendte mot klosterhagen.
De gangene det hendte at Maestroen kom til kirken tidlig på morgenen, brukte han å ta med seg et brød og
noe å drikke. Da strevde han seg opp alle trappane til kirketårnet - opp til Fabio – hvor de hadde
en koselig felles frokost der oppe, før Maestro kom seg nedover alle trappene til galleriet, for sine øvelser på det store kirkeorgelet.
Men en gang holdt det på å gå galt, for da Musikanten bare var kommet midtveis ned i tårntrappen, hørte han
langt ovenfra et rop med en derpå følgende sssssssshhhhhhhSSSSSSSSS - lyd.
Nedover trappegelenderet kom Munken Fabio skliende i full fart og det var så vidt han klarte den brå
svingen mellom den tredje og fjerde trappeavsatsen, før han fikk hoppet av fra gelendret – og det like før han
ville ha kollidert med en vettskremt Maestro .
Munken Fabio ble veldig lei seg, for han brukte aldri å sette utfor "rutsjisen" uten på forhånd å ha satt opp døren ned til orgelgalleriet.
For denne åpne tårndøra var kjent som hans faste merke for eventuelle gallerister og
trappegjengere, om at "nå var han i farta".
H
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar