stå oppreist inne i bua. Dette hadde selvsagt vært Fabios naturlige arbeidsplass - han hadde jo avsluttet sin vekstperiode lenge før Broder Luigi.
Da Fabio av helt naturlige årsaker ble nødt til å avslutte med både pølsevirksomhet og Tandemsykling, ble firmaets etterfølger snart klar over at det var noe han ikke hadde fått med seg:
Alt dette ville bli alt for travelt for han alene. Noe måtte gjøres og Luigis himmelske og, inderligste bønner ble følgende:
- Penger er selvsagt ikke alt -
For i min tjeneste hører også Vårherre til.
Men, kjære deg -
denne Munken og Pølsebodeieren trenger hjelp
Høfligst snarest mulig – På forhånd takk for vennligheten.
Amen. -
Tiden gikk. Den ekstra varme julimåneden med en skyggelig varme på trettifem grader, gjorde i ett hvert fall Maestroen både slapp og lite engasjert.
Den eneste fordelen med varmen var at Luigi fortsatt kunne selge sine varme pølser uten å bruke gassbluss i det hele tatt.
Penger spart - var penger tjent - også for kjøpmannsstanden i den solfylte Valnerinadalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar