Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

fredag 28. oktober 2016

PÅ VILLE VEIER Roman Kap.49

​TERJE BREDE WANGBERG​


Det var ikke store forandringen på det hun var vant til. Ikke en gang slike svarte

sokkeholdere var noe særlig annerledes enn de meget få hun tidligere i livet hadde hatt anledning til å
besiktige.

 

Hun trakk blikket fort til seg, da Luigi kom seg ned fra stolen og fra kakeboksen, før han tok frem tre
kromkaker.

 

-Gave fra Maestroen, medbrakt fra hans siste besøk der oppe i det kalde nord - sammen med
noe snålt noe som han kalte for Fattigmenn -.
 
                                                                        

Munken Luigi hadde flere dager tidligere, bestemt seg for hvordan visittens egentlige "Finale" skulle skje.
Det måtte etter hans ønsker bli en enkel, men tilsiktet flørtende mulighet - ved at han lot framvise et akrobatisk nummer på dette kirketårnets velpolerte trappegelenderet

 

Men aller først fotfulgte han Signora Pietra nedover trappene, åpnet høflig den brede døren inn til orgelgalleriet - og ba fruentimmeret holde seg på anvist plass inne på gallerigulvet.

 

Med doble steg forsvant han oppover trappeavsatsene og ikke lenge etter hørte Pietra fra oven

 

- Er i farta -.

 

Etter noen lange sekunder, så signoraen personen Luigi - for full fres og i flagrende
gevanter - komme nedover den siste etappen av gelenderturneringen og med en avsluttende, bedårende knelanding inne på orgelgalleriet, rett i front foran hennes minikortkledde kvinnekropp.

 

I Munken Luigis kveldsbønn fikk Vårherre i oppdrag - snarest mulig - å sørge for at blåmerkene og

de hovne knærne måtte bli kurert for de fleste av skavankene.

 

Dagen etter var det satt opp en lapp på Pølsebodens luke:

 

-Stengt på grunn av fartsfylte knefall. -

​Forts.​

e

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar