Helt øverst klarte hun etter litt hvile å få åpnet kammersdøra, før hun satte i et høyt skrik.
Innerst i det trange rommet sto det et nakent menneske og holdt ut armene mot henne.
En mager, diger krabat, med den blekeste kropp hun noen gang hadde sett - for noen hadde det da vært.
Hun skrek, hylte og slo rundt seg med armene
-Kom hit til meg -
ropte styggedommen og kom imot henne med åpne armer.
Under sterke, hysteriske rop kom Signora Pietra seg ned den bratte tårntrappen, likedan også ned trappen fra orgelgalleriet. Og ut i det fri.
Hun måtte ha kommet seg nedover til landsbyen på sin tohjulte romperister, for da Munken Luigi
morgenen etter hentet sin egen Tandemsykkel, lå den alene og forlatt borte i grøftekanten.
Abbeden syntes det var riktig av Munken Luigi å flytte tilbake til sitt gamle rom i Klosteret.
Han fylte sin syttiårs fødselsdag bak disken i sin egen Pølsebod.
- Herren gav - Herren tok - Herrens navn være lovet -. Ble Luigis ord til seg selv på denne dagen.
-Dætt var dætt – ble Papegøyens siste ord i sakens anledning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar