ganske få ledige telefonstolpene og med røde tegnestifter fikk hengt opp „Mussolini ble – men hva hjalp vel det?
Den tredje verdenskrig var på gang – de to korene imellom.
Alt oppstyret viste seg å bli til gagn, både for forståelse av hva sangen betyr for dem som liker
nattarbeid ute i felten og for de om trives best ved ukentlige sangøvelser. Publisiteten med den
sanglige krigføringen, gjorde at flere sangglade soldater meldte seg til aktivt frontarbeid i begge korene.
Det storslagne Kantoriet oppe i den aktive byen Norcia, hadde for tider tilbake utlyst til en storslagen Sanger- Festival og invitert alle mulige av distriktets koraktiviteter til medvirkning ved både en Profankonsert og en Kirkekonsert - begge arrangement med både særnummer og ett fellesnummer.
De aller mest fintfølende av korets syngende kvinner, følte vemmelse over alle disse svettetoktene som det alltid var en del av blant sopranene og altene ved disse kortreffene.
Mengden og inntaket av all denne hersens italienske hvitløken, gjorde store utslag med den så nødvendige utåndingen fra enhver sangers munn - noe som var velkjent og derfor skapte uhygge ved slike fellestreff.
–Det dugget som regel på alle kirkenes blyinnfattede vinduer -. Luigi var alltid slagferdig.
Maestro selv hadde også store problemer med innåndingen ved de ukentlige prøvene, inntil han fikk forståelse
for nødvendigheten av å kunne slå takten og stå noen ekstra meter lenger unna, enn det ellers var vanlig foran disse alt for intime og nærstående hvitløkssangerne.
Intensiteten – ble til ett Maestrokrav i de to timer seansen brukte å vare og han var glad når han etter to timers aktiv hvitløksutfoldelse kunne frambringe sin avskjedshilsen med Buona Notte - God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar