Tvar hver gang noen av kirkens tjenere måtte ringe med de fire, digre kirkeklokkene .
Når rabaldret startet, kunne folk på lang avstand se de store, vettskremte flokkene av fugler fly ut fra Katedralens takåpninger - samle seg høyt der oppe, før de fant seg midlertidige plasser på hustakene et godt stykke unna kirkebygget.
De gangene Luigi etter klokkeringingen tok seg en tur opp til residensen, ble han møtt i døren av
de gjentagne skrikene fra en oppskaket Adamo - i sin tid opplært av Fabio:
- Dra til himmels for pokker - .
Luigi hadde ondt av skrikene fra den sinte Papegøyen og forsøkte å roe den med sine vanligste godord:
-Så, så – lille venn -
Han var ikke før kommet seg ut av døra, for han fra innsiden kunne høre.
-Forbannede drittsekk -
Men Munken Luigi hadde likevel bestemt seg for å flytte inn der oppe til Himmelens Forgård, for kanskje var
dette begynnelsen på slutten - slik det også var blitt for Munkekompisen Fabio.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar