26.
Dagen etter følte han seg verre til sinns enn det han hadde vært på lenge. De skammelige beretningene om hans årelange mangel på medmenneskelighet, gjorde gårkveldens nye avskjed med Nora, sitt til at det ble ett enda større virvar med bebreidende belastninger å stri med for en angrende synder.
Det var da han ut på formiddagen fikk øye på Nora og guttungen, at samvittighetskvalene tok overhånd. Gråtende kom han seg bort fra folkemengden og havnet på en benk bak Frukirka, der han lot alle hemninger få fritt utløp - med hulkende følelser over bare å tenke på sine egne problemer.
Han kom til at den siste pasusen i Skaperens notisbok, etter måtte ha gjort hans situasjon mye verre, etter Noras bekjennelser til de høyere makter, om at hun etter ni strevsomme måneder hadde født hans sønn til denne syndige verden, før hun som alenemor hadde tatt på seg ansvaret for oppdragelsen av guttungen -.
Etter ganske lang tid med stadig brevlige forsøk på å få kontakt med en forduftet barnefar, hadde hun omsider gitt opp håpet om et treff – et møte som i ett hvert fall kunne ha sørget for at de kom på talefot med hverandre.
Selve knullet i buskaset oppe på anstalten var på langt nær gått i glemmeboken etter disse årene. Både at det var blitt en unge av utskeielsen og hvem det var som var den skyldige barnefaren, regnet Thomas at Nora hadde bekjentgjort også for far sin og det lenge før den dagen da han ble tatt av dage oppe på Hammer`n.
Men Thomas hadde alltid senere vært snar med å bruke henrettelses unnskyldningene som et skjold foran
seg, ved at han selv - av samme karen - var blitt gjort til en seksuelt mishandlet guttunge.
Hans mordertitulering av seg selv, brukte han noen ganger med frimodig stolthet - for fyren ville ellers også blitt tillagt offentlig straff for angiveriet til tyskerne, hendelsen som førte til hengingen av hans gode venn, - den unge russiske krigsfangen Ivan.
Det var da han oppe ved Torvet fikk se den ruslende barnemora Nora, leiende på en urolig guttunge, at samvittighetskvalene tok fullstendig overhånd. Gråtende kom han seg bort fra folkemengden, før han fra benken i den lille parken bak Frukirka - til stor forundring for en flokk småunger - lot alle hemninger fare, ved ganske høylydt å skjelle ut de fleste djevelske makter, for at de hadde sørget for at han skulle bli belemret med enda flere problemer, enn alle dem han fra før hadde mer enn nok å stri med.
Det var bare tilfeldig at Thomas ble observert av kirkeorganisten, som ankom Gudshuset ved hjelp av Apostlenes hester. Oppe på galleriet - og med stor tolmodighet, tok hans gamle læremester i orgelspæll seg god til å lytte, helt til han som Skriftefar mente han hadde klart å få roet ned gammeleleven slik at han tålte å få med seg en velmenende avskjedshilsen – om at også han burde tenke på andre – ikke bare på seg selv.
Tidlig på morgenen dagen etter, reparerte han med noen beroligende middler - nok til å kunne holde virkeligheten sånn passende på avstand og utover dagen og kvelden vaks kameratflokken betraktelig rundt bordet av musikanter og andre svirebrødre. Som et egenprodusert midtpunkt klarte han for en stund å holde seg svevende i en annen verden.
Det var bakrusen som gjorde Thomas til en nervebunt , men allikevel var det dagen derpå tilstanden som måtte ha gjort han modig nok, til på god avstand å følge etter Nora både gatelangs og oppover den trange, ufyselige og deprimerende, grønnmalte trappen som han tross dagens situasjon - klarte å forsere opp til kafeen i kvistetasjen i den gamle tregården.
-Jeg har vært klar over at du har holdt følge gatelangs -
og jeg har forlengst merket at du har tatt med deg bakrusa di hit opp -.
Hun var slettes ikke spydig og ondskapsfull, men var som alltid betegnende oppriktig i sin enkle væremåte.
At han også var blakk, ble ikke nevnt som grunn for at han ikke hadde behov for noe spiselig. Derfor ble det hun som vartet opp med det tradisjonelle melkeglasset - nå som dagsformen var slik den ikke skulle ha vært.
Hun hadde ordnet seg med barnevakt, da han spurte etter guttungen.
-Vi får håpe han ikke blir lik far sin -.
Det ble Thomas som prøvde å vri litt på dysterheten ved bordet, men fikk henne ikke med på forsøkene om å få i gang litt prat når det gjaldt hennes og guttens dagligdagse begivenheter.
.
-Du har skjult både deg selv og dine tanker godt, etter at jeg kom frem til at jeg ikke lenger kunne gjemme en nysgjerrig unge for far sin -.
Han kommenterte med at ingen ting fungerte som det skulle i hans daglige liv, men at det fantes forklaringer på mye av elendigheten..
Han klarte ikke - og hadde heller ikke mot til å gjøre henne ondt, med å fortelle om djevelskapen med far
hennes.
Thomas innså at hans tilstand på denne dagen var slik at han kunne komme til å utlevere seg om det han hadde vært igjennom på en slik måte, at han gjorde det tilfeldige kafèmøtet til en fordømmende og tragisk stund for dem begge.
-Du er som før - har ingen ting å berette. Slik vi hadde det i den tiden du bare stakk din vei, kunne den gode gjensidigheten med følelser og tillit for hverandre, gitt oss mulighet til i ett hvert fall å fått prøvd oss som et foreldrepar for en smårolling, en liten tass som etter at mi eiga mor døde, verken har hatt ei mormor eller en morfar.
-I bakrusa får du bare tåle at jeg kaller deg en egoist, du har ikke en gang spurt meg hva din egen sønn heter.
Skulle du ha interesse for det, så er navnet på gutten Mikael og er forresten like vilter som far sin skal ha vært som onge -.
Nora viste irritasjon - og med sine bebreidende ordelag, uttrykte hun seg på en måte som var ny for Thomas.
Han klarte ikkje å komme til orde.
Hun mente å ha vært en god alenemor og lot en svikefull farsperson få kjennskap til noen av vanskelighetene hun hadde hatt å stri med, i de tre årene hun hadde levd alene med ansvaret for Mikael.
Han forsøkte ikke en gang på å forsvare seg, før ei gråtende Nora – da hun i småsinne forlot kafèbordet.
Ut på ettermiddagen kom han seg sånn noenlunde brukbart gjennom taffelmusikken, på klaveret oppe på den snobbete spiserestauranten ved Nidelven.
Den senere kveldskonserteringen kom han seg unna, ved hjelp av en forståelsesfull hovmester.
Mannen skjønte kva han måtte gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar