- 1.
Det var med ganske stor overraskelse og med adskillig godt skjult gammelmannsstolthet - at han etter å ha rundet de syttifem, fullstendig uforberedt, men på en svært jovial måte ble anmodet om å foreta en nymotens gentest. Noen spennende dager etter å ha brukt denne trepinnen, kunne han fullstendig uoppfordret tillate seg å forkynne for sin fremdeles medlevende ektefelle og flerfoldige godt voksne arvinger, om at han først nå i en så høy alder omsider var blitt gjort kjent med, at han en eller anen gang i sine unge dager, på fritiden skulle ha fordrevet med noen svært så ubetenksomme beskjeftigelser og som skulle være grunnen til at han ni måneder senere, skulle ha blitt far til ett fullstendig ukjent jentebarn.
Gamle Terje var i tidenes morgen og som så mange andre arbeidersønner inne i Østbyen, kommet til denne underfundige verden oppe i en bygårdsleilighet på to rom og kjøkken, beliggende i fjerdeetasjen midt inne i ett arbeiderstrøk med mangfoldige leiegårder, der mannfolkene etter at arbeidsdagen på fabrikkene var slutt, var innom hjemmet både for å produsere stadig flere unger og for å få seg litt mat og søvn før neste dags slit kom i gang alt for tidlig på morraskvisten, med oppmøte i kjeledressen foran det forhatte stemplingsuret presis klokka sju.
Fra kjøkkenvinduet oppe i fjerde, ble han som en treårig nysgjerrig guttunge – på denne niende aprildagen i det Herrens år nittenhundrede og førti, av ei gråtende mor fortalt om hvorfor de tyske invasjonsstyrkene hadde ankommet med mange uvelkomne krigsskip som hadde latt ankeret falle ute på fjorden, ganske nær den lange moloen med den uhyggelige tåkeluren.
Men litt mer skikkelig forståelse fikk han først en god stund senere - etter hvert som forstanden økte noe i de fem årene som skulle bli til krigshistorie for både voksenfolket og gjengen av unger som kom til å herje i hestgatene rundt omkring - på jakt etter både sigarettstumper til røyksjuke foreldre og tysk bongbong – godterier til eget forbruk.
Allerede tidlig i oppvekstårene merket han at særlig mora var svært tilfreds, med at han blant de andre gateguttene ble en ivrig verver for å få dem med på søndagsskolen borte i Lamokirka klokken ni på hver bidige søndagsmorra. Søndagsskolelæreren het Fredly og hadde ett lite verksted like oppom Solhaug, der han drev med å hugge til gravstøtter. Navnet passet jo bra, ifølge de fleste av bråkmakerne nede i kirkebenkene. Søndagsskolen var grei syntes Terje, men gutteklubben i Sommerveitas bedehus borte i midtbyen, ble derimot en plage i det lange året han ble nødt til å ta trikken utover til torget, for å måtte være andektig sittende i bedehusets minste sal i godt og vel en time.
Uroskråka Terje var belastet med adskillige av slektas tilbøyligheter til å ha talenter til både skuespillervirksomhet og andre kunstneriske ferdigheter. Men det skulle også vise seg at han var blottet for kunnskaper om pengebruk og alt det som hørte til i den bransjen. Med årene skulle forbruket gå over både stokk og stein.
Guttungen Terjes moder ble ansett som ett svært hederlig, økonomisk og husmoderlig kvinnemenneske. I ei tid med slike krigens rasjoneringskort, var det ofte problemer med å få hus og hjem til å fungere for fire stykker. Moren var av de heldige som på fredagene slapp å møte opp ved porten til såpefabrikken, for egenhendig å få med seg en uåpnet lønningspose bortover til Ladeveien12. Det skjedde at enkelte husmødre ikke fikk ektemannen hjem til middag med ukefortjenesten i behold til middagen i firetiden på fredagene. Det var ganske ofte en og annen pengelense arbeidskaren, som på lønningsdagen - og gjerne ganske slengen i dragan, med nød og neppe kom seg hjem og opp i senga - til stor redsel og skuffelse for sine egne unger, etter først å ha blitt besiktet av en stor ungeflokk nede på gata. Den gangen fantes det ikke mange drosjebilene.
Det ble de vennlige Nonnene på Sankt Elisabeth ute på Ilevolden, som fikk klargjort at niåringen led av stress, etter å ha sørget for en ufyselig gjennomgåelse av en liten magesekk - som ofte hadde det med å vri seg for å få ut det alt for sure mageinnholdet, som doktor Cappelen i hjørnegården oppe Munkegata mente godt kunne skyldes de dårlig isolerte veggene, der de alt for tyskvennlige leieboerne først langt ut på nettene avsluttet festlighetene med fyll og spetakkel – både innafor og utafor inngangsdøra til leiligheten. Far Johans plakat med Sauberkeit Ausweissen på det felles klosettet, ble revet ned allerede etter den første kveldens utskeielser.
Magesmertene kom til å bedre seg noe den dagen faren kjøpte ett gammelt piano og Terje ble påspandert hele to års undervisning av farbror Wiktor, samtidig som han fikk god kontakt med Lillebyskolens dyktige sang og musikklærer Otto Solheim.
-Da var det altså dette som trengtes – kommenterte kirurg Cappelen i skrekkens hus oppe i Munkegata. Doktoren var ikke ubehagelig, da han til mor Helga tillot seg å formene at den åtteårige sønnen også kunne ha behov for andre ting å beskjeftige seg med, enn bare skolegang og pianospilling.
Kanskje var det dette som gjorde at Frøken BeritTangvik forandret karakterbokas oppførselskarakter opp ett kort trinn fra Noget Godt til litt brukandes – tross alt.
Hvis bare ungene klarte å komme seg forbi den iltre dørvakta, kostet ikke kinobillettene borte på Rosendal mere enn fem og tjue øre. Men det var ikke bare denne femogtyveøringen som sørget for at søndagenes fireforestilling ikke var aktuell fritidsbeskjeftigelse for en åtteåring. Ifølge moderen var slik billedfremvisning til syndig fordervelse for en guttunge på hans alder..
Selv om hele gjengen av kompiser to timer før forestillingen hadde kommet seg bortover til kinoen oppe i Voldsminde, kunne foreldrene fra stuevinduet oppe i fjerde konstatere at den pengeløse martyr Terje – ensom og skuffet – spankulerte nede på fortauet.
Det ble stor bekymring for moren, da det allikevel oppsto kinomuligheter for sønnen, ved at den sjøfarende hjemvendte farbroren, kom tilbake fra sin utlendighet med ei ganske velholdt lommebok og sørget for Terjes ganske mange syndige treff oppe på Rosendal, med både Tarzan, Happalong Cassidy og ikke minst Helan og Halvan.
Oppvekstforholdene bedret seg kraftig, da gutten ble innmeldt i det nystartede Guttekoret hos organisten borte i Lamokirka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar