Av noen få fikk dirigenten og organisten ros for sine krav om disiplin, men litt offisiell murring ble det da Adressa inne i storbyen slo opp musikantens innlegg HÆRVERK I SAMFUNNET - etter all tilgrisingen av kirker landet over:
"Hærverk på kirker og kirkegårder er ikke noe nytt fenomen, heller ikke i dagens Norge. Tilgrising av kirkelige bygg og gravplasser har økt i samsvar med en tiltagende mangel på respekt. Hendelser sør i landet og også her i vår egen by, gir oss urovekkende tanker om hva årsakene kan være til tendenser som av enkelte hevdes å peke i retning av såkalt Satandyrkelse.
Det er pøbelvirksomheten og en stadig tiltagende mangel på respekt for vårt samfunn i sin helhet som er grunnen til dette. Ikke noe annet.
Mangelen på respekt for autoriteter er så godt som borte. Og hvem er det som har skylden for det ?. Det er autoritetene selv.
I utgangspunktet er vi kommet dit hen at kjernefamiliens viktigste person – mor – må og skal ut i arbeidslivet hurtigst mulig. Vi problematiserer samfunns-stillingen ved å skylle på TV. Etter dette kommer den offentlige autoriteten inn i oppvekstforholdet. Den gode, gamle skolemesteren med sin autoritet er blitt borte for ungene. I dag er det elevene som stiller skolemesteren til veggs og når dagen omsider kommer da konfirmasjonspresten skal overta, er respekten for lengst borte. Til og med militærets stilling er betydelig svekket, for her er kameraderiet på full fart inn i hverdagen. – Ja da, Ola major er vanlig tiltale.
Nå må ikke geistligheten få anledning til å omgjøre denne aktuelle, såkalte satandyrkelsen - les pøbelvirksomheten - til en motesak, ved å utnevne djevleutdrivere i hvert bispedømme.
Sett søkelyset der det hører hjemme og la kommende generasjoner allerede fra første leveår av bli skolert i respekt og god gammeldags folkeskikk.
Sett opp gapestokkene på nytt. Å sende pøblene til disse forlengst skakkkjørte psykiatere har ingen hensikt. –" En og annen avisleseren tålte innlegget, men slett ikke alle
Gamle minner dukker svært ofte frem, også fra tiden nede i Aurskog, som organist i Løken og Bjørkelangenkirkene og samtidig i en musikklærerstilling i barneskolen på de samme stedene. Prest Ragnvald nede i Høland hadde store problemer med konfirmantkullene, men presten var tidlig blitt klar over orgelmusikantens hissighet når han ikke fikk det som han ville. Derfor ba han om hans hjelp i konfirmanttimene, der respekten for "øvrigheita" var fullstendig borte og hvor enkelte av kullet tilbrakte prestetimen på de bakerste benkene med å rive sund salmebøker og å drikke medbrakt øl.
- Og i dag har jeg med organisten - og han er sinna, han -.
Flere av samme gjengen var blitt med som sangere i ungdomskoret etter "behandlingen".
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar