TERJE BREDE WANGBERG
Hele Stjørdalsføret sprudlet av sang og musikk – Guttekoret øvde iherdig mot store oppdrag, men rakk også å slå bygdas eget idrettslag med ett mål i en fotballkamp på Hegra stadion. Ikke et eneste ord i Stjørdalens Blad i anledning dagen etter dette forsmedelige resultatet.
Beskyldningene om at dirigenten neglisjerte jentesangerne, resulterte i ett første møte med førti vennligsinnede unge Stjørdalsjenter – noe som naturlig nok umiddelbart forårsaket ytterligere pågang om plass også i guttekoret.
Det ble bare en eneste kveld i uken som ikke var belagt med korprøver, noe pågående voksne sangere mente det var grunn til å kunne gjøre noe med. Til ett nystartet Hegrakor stilte damene i flertall, hvor det blant de mest hektiske "karran", også møtte opp mannsstemmer som ble med i både guttekoret og i Hegrakoret.
Skrytende forståsegpåere påsto at større hektisk virksomhet innen sang og musikk livet på landsbygda ikke fantes nord om Dovre. Protestene strømmet inn fra et par nordliggende distrikter – der arbeidsløsheten var ekstra stor og folk hadde mer enn nok av fritid.
Det kom besøk fra Adresseavisen til bygda:
"-Lavt under stjernehimmelens hvelving i Hegra kirke strømmer latinske ord ut fra barnemunner. "Stabat Mater Dolorosa". Øynene er runde som munnen, tonene er lyse og klangen når ned til bakerste benk. De unge synger både om Marias lidelser ved korset, om kjærlighet og fine jenter. Nå danner de dalførets største kor – og det i kirka. Hegrasbyggene er ikke mer kristne enn oss andre. De er ikke så synderlig musikalske heller og de er i ett hvert fall ikke så overvettes mange der oppe i dalstroka innafor tettstedet Stjørdal. Men store kirkekor har de! Og ikke minst: En organist som gjør andre ting enn å snuble i preludiets orgelnoter.
-Hei, det e nå`n som snur sæ, der! – En illsint nese stikker opp fra ansiktet til dirigenten. –Nå holder vi på å søng her. Se hit, her e det æ som dirigere -. Korlederen vifter med pekefingeren før han igjen dumper rompa ned på pianokrakken og lar fingrene klimpre noen toner før spede jentestemmer lurer seg frem. Noen vipper så vidt haka over kirkebenken. Andre har vokst fra seg. Både barnebarn og bestefar deltar i kirkesang. Det skjedde ganske fort og organisten hadde ikke sittet lenge på organistbenken i Hegrakirka, før han av gammel vane startet et kor, skrev Adresseavisen utsendte i ett lørdags-nummer: - En kirke uten kor – hva er vel det?. Terje dannet et guttekor – fikk med seg til og med noen gutter på sytti år. De er gode å ha på bunn, når spede barn-og riktig unge og helt lyse røster er på vei mot kirkespiret.
Onsdagskveldene i fjøstida er det unge jenter som ljomer i kirka. –Hei jenter, trur dåkker at gutan i guttekoret blir interessert når dokker søng så dårlig?
Dirigenten løfter takhøyden og flytter grenser i Hegra kirke", skrev den imponerte medarbeideren i Adressavisa. Kirkemusikk kaller dirigenten repertoaret.
- Mye av det er krevende – gregoriansk sang står også på programmet. – Litt vanskelige tekster av og til -, innrømmer de unge sangerne.
-Vi søng både tysk, engelsk og fransk. Åsså latins, da. –Men skjønner dere tekstene, da? . Journalisten var nysgjerrig.
-Ehhh.. nei. Men så søng vi litt svensk og det e ænklar. Æ har nemlig ei tante i Sverige, sjø! -.
De minste sangerne synes det er litt artig å synge, men de blir så trøtt i beina av å stå så lenge av gangen. Særlig under gudstjenestene. Og så er dirigenten litt streng av og til – strengere enn læreren vårres på skolen.
-Nå`n av sangan e ganske artig å søng – for eksempel kjærlighetssangen "Liebes Madchen hør mir zu" -.
Mens jentene tar pause øver dirigenten med noen av guttesolistene oppe på galleriet. Det klinger vakkert fra sprudlende guttesopraner. Det finnes sølvgutter også i Hegra, men her er det også mange gullgutter. Skribenten fra Adressavisen merker seg alt.
_Det e itj tøft å søng i koret – men det e artig læll -.
Fra de bakerste rekkene i Hegraguttene brumler de store – de som har passert stemmeskiftet for både 30 og 40 år siden. Tenor Knut som er en av dem, har vært med siden starten, deltatt på korets turnèer til både København, Uppsala, Stockholm og til Nidarosdomen, Steinkjer, Snåsa og Levanger. Vi har også sunget i Hamar domkirke.
-Og så har vi jo sunget for kongen. Vi sang i Slottskapellet en gang, men da var ikke Majesteten tilstede, men så sto han ved siden av oss da vi sang til hans ære ved avdukingen av Holtermannstatuen oppe på Hegra Festning. –
-Men mest opptrer koret ved kirkene her i Stjørdalsområdet – vi har fått et godt ord på oss. Det er slett ikke alle kor som slipper til med sang i selveste Nidarosdomen og med selveste domkantor Per Fridtjof Bonsaksen som akkompagnatør. Nå var også journalisten fra Steinkjeravisa blitt synlig begeistret.
Det ble på sommeren i 1994 at organisten og dirigenten Terje kom frem til, at han i løpet av året etter ville satse på å få både Hegraguttene og Hegrajentene nedover til Italia - på en konsertreise til flere av Romas største katedraler og til privat besøk med Audiens hos Pave Johannes Paul Den Andre.
Alle nødvendige kontakter med Vatikanet hadde jeg sørget for under min Roma reise med St.Hallvardguttene i nitten sju og åtti.
Men det skulle vise seg at i Hegra vokste skepsisen proporsjonalt med ferdighetene og forventningene.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar