TERJE BREDE WANGBERG
Boligetaten i denne Aurskog-Høland kommunen borte i Akershus, hadde så vidt rukket å skaffe organisten skikkelig husrom like nedenfor kirka på Løken, før kulturstyret ved hjelp av Indre Akershus Blad kunne meddele at det ville bli trangere økonomisk støtte til kulturtiltak.
Som nytilflyttet organist og musikklærer i skolen på tettstedet Løken i Høland, måtte jeg snart innse at kommunens pengebinge ble betjent av en adskillig mer tungsint Onkel Skrue, enn tilfellet hadde vært der borte på kystlandet i vesterled.
Organistens kåthet grep om seg, og han søkte faglig bistand hos ganske mange av distriktets velkvalifiserte redaktører - både kærer og kvinnfølk - for å få blåst nytt liv i det han så inderlig gjerne ønsket å få til for sangen og musikken der borte på de flate østlandsbygdene.
Kommunekasseren skulle ha fått antydninger om forfrysninger, da han fra skamfulle menighetsfolk hadde fått med seg at både organisten og ett hundrede skoleelever i samme forfrosne tilstand, i levende live hadde kommet seg igjennom ett førjuls kirkespill med bare fire grader i kirkerommet.
Det må ha vært den neste ukens bekymrede etterlysning i ett par aviser, at bevilgningenes herre var begynt å få litt varmere følelser for det den nyankomne organisten og skolemusikklæreren håpet å kunne få lov til drive med: "Det er kalt, men hvor er de sangglade Hølendingene?".
Reguleringsbryteren på kirkens termostatanlegg ble gjort bevegelig i riktig retning av en høyst overrasket kirketjener, samtidig som en annonse om korstart ga gode resultater.
Løken Kirkes Ungdomskantori var blitt en realitet. Etter at den kommunale pengepungen var blitt noe lettere i glidelåsen, ble det stadig flere konsert-begivenheter. Helge Birkeland, Brett Borgen, Iselin Alme og Iver Kleive, Olav Eriksen og Egil Hovland samlet både mye folk og skaffet velkomne kroner i kirkebøssene.
En av kirkemusikeren Egil Hovland og sangeren Olav Eriksens barndoms-kompiser var hallelujagutten Aage Samuelsen og det var med hjelp av disse to vennligsinnede friskusene, at jeg klarte å få den så himmelsk opptatte Broder Aage til å stille i Løken kirke med korister, gitarmusikanter og med meg selv på orgelkrakken.
-Men den gang ei - skal trondhjemmeren Tordenskiold ha sagt for en tid tilbake.
Løken Kirkes Menighetsråd satte seg på bakbeina, de bjeffet noe veder-styggelig, tiltross for velvillig klapp og stryk fra både biskop Gunnar Lislerud og menighetens egen sogneprest Ragnvald Hemstad .
Som kirkens pr-kåte organist hevdet jeg overfor den pågående pressen, at jeg som kirkens musikant så det som en viktig del av min tjeneste, å kunne gi tilbud til alt folket ved å arrangere konserter, musikkaftener og andre tilstelninger , for også å kunne trekke disse såkalte ikkekirkegjengerne til gudshuset. Jeg meddelte at jeg derfor så det slik, at dette med å kunne "gå ut og gjøre alle folkeslag til Vårherres disipler" sammen med synderen Åge Samuelsens, da måtte jeg bli betraktet som en vennligsinnet representant – til og med overfor alle dem som ikke vanligvis befant seg på kirkebenkene i Løken kirke klokken elleve på søndagene. Avisene reagerte:
Kanskje kunne Broderens besøk ha bidratt til å minske dette antallet noe og i så fall burde menighetsrådet ha vært Åge Samuelsen takk skyldig.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar