TERJE BREDE WANGBERG
Aldri har noen beskyldt denne musikanten for å skulle ha erta på seg Vårherre, - i ett hvert fall ikke i løpet av disse femogførti organistårene som de har vært i daglig og aktiv kontakt med hverandre.
Jeg ble naturlig nok litt i tvil, etter dette "vorspielet" om Aage Samuelsens komme eller ikke til den vakre og hvitmalte statskirka på Løken, men da jeg innen rimelig tid ikke mottok noe signal fra Han den overordnede, våget jeg ganske raskt å søke menighetsrådet om løyve og midler til adskillig mye hardingfelemusikk innom veggene på kirka – også denne gang med kjendismusikanten Sigbjørn Bernhoft Osa.
Ingen protestantiske protester ankom til organistboligens ringe kontor, slik at jeg for en gangs skyld med noenlunde god samvittighet mottok Sigbjørn, da han ankom Bjørkelangen med den avtalte bussen, iført sitt vanlige hodeplagg fra krigens dager og med en stor pose Smørbukk karameller i det lille harpiks- rommet i sin slitte felekoffert.
Osa hadde kalt konserten "Ole Bull og folketonen", men det skulle bli adskillig mer enn Bulltoner i Løkenkirka den kvelden. Mitt Preludium i tre fjerdedels takt ble applaudert av ei fullsatt kirke og Osa tok som vanlig folk med storm, da han spilte "Fanitullen" så avdempet og fredfylt, at verken sognepresten eller menighetsrådets formannen fant grunn til å protestere på programvalget etter konserten.
Organistens lille sildeanretning nede i heimen etter denne kirkekvelden, kunne jeg bare ha spart meg. Ei brødskive med sirup og hans medbrakte smørbukker holdt i massevis.
Starten av Løken Kirkes Ungdomskantori , ble en gla gjeng av ungdommelige karer og kvinnfolk, som etter kort tid ble lagt godt merke til rundt om i en del av kommunens mange tusen hjem.
Kirkens kor - ett Kantori - var ikke en så alt for vanlige betegnelsen i de dager, så kirkens aldrende Klokkers meddelelse ved høymessens "kunngjøringer", ble ikke bemerket av så alt for mange.
-Ved konserten i kveld synger Ungdomskonditoriet -. Gjentagelsen av Konditori-betegnelsen uteble heller ikke søndagen etter – selv ikke etter min spesielle skolering om at denne nymotens kantorvirksomhet slettes ikke var bakeridrift.
Etter Guttekoret Sankt Hallvards besøk, ville ikke Løken kirkas ungdommelige kantorister være dårligere og gikk til innkjøp av burgunderfargede korkapper. Stadig oftere, begynte folk å fundere på hvor disse sangglade ungdommene hadde befunnet seg før det tilfeldigvis var kommet ny musikant oppe på orgellemmen.
De fleste av kunstnerne som jeg tidligere hadde hatt både glede og ære å ha konsertert med på tidligere steder, ville gjerne følge etter også på denne videre ferden.
Streiftoget med Erna Skaug og Olav Eriksen og alle lokale kor, samlet fulle hus ved begge de to begivenhetene. Det samme med NRK`s Jentekor, sangeren og korinstruktøren Helge Birkeland og topporganisten Egil Hovland.
Det ble stor oppstandelse da jeg klarte å få selveste Per Aabel til "Våren i ord og toner" i Løken kirke, sammen med alle de unge sangerne fra kantoriet. Peer kaklet, gol og fortalte flere av sine mange eventyr av H. C Andersen, til stor glede for både unge og gamle kirkegjengere.
Korinvasjonen av Sankt Hallvard Guttene trakk både flere sangere til de mange korene i Aurskog og Høland og til både kirkene i Bjørkelangen og på Løken.
Det var blitt gjevt å kunne kalle seg sanger i Løken Kirkes Ungdomskantori, søk-ningen var stor, inntaket måtte begrenses til de som "var best i røsta" og kunne bruke kjeften til andre ting en bare å slarve med.
Løkenkantoriets Trondheimstur ble kalt "Pilegrimsferd til Nidaros" foregikk ikke til fots, men med oppstemte sangere i en fullsatt Hølandsbuss, som sang Nanini, Bach, Schutz , Mozart og Hovland både i Nidarosdomen og i Lademokatedralen der oppe i Trondhjem.
Jeg mener det var ved dette korbesøket at Lademoen Kirkes Guttekor – til stor skuffelse for dirigent Ivar B. – ble slått tolv-null i en fotballkamp på Buran-banen.
Etter en svært så omtalte Osloreise - med Kantorisang i Slottskirken på det Kongelige Slott, mottok jeg på vegne av alle stolte sangere en hilsen fra Rektor Tor Aukrust ved Universitetet i Oslo:
-Jeg takker Løken kirkes Ungdomskantori for en uforglemmelig Sang- gudstjeneste i Slottskapellet. Det var uforglemmelig. Jeg har hørt mange kirkekor i mitt liv, men jeg kommer aller mest nær koret ved å delta som prest og jeg tror ikke jeg har vært sammen med et kor som har gått slik helt under huden og bent inn i sjela, på samme måte som med Løken Kirkes Ungdoms-kantori. Som dirigent hadde du et usedvanlig godt grep om det hele. Jeg merket det allerede da vi samlet oss ute i "svala" for å gå i prosesjon inn i kirken. Vi var vel alle litt nervøse, i hvert fall var jeg det. Men med et smil iakttok jeg din lune måte å få alle på plass for å bli konsentrerte. En slik dirigents pedagogikk er det bare en "ækt trønder" som kan oppvise, tenkte jeg . Og koret sang. Ja, hvor klokkerent og medrivende det sang. Best husker jeg vårt samarbeid under nattverden. Senere fikk jeg opplyst at dette var den største altergang i Slottskapellets nyere historie og at det var biskop Per Lønning som hadde den forrige "rekorden". En stor altergang har lett for å bli noe monoton og langdryg, men du og koret bar nadverdsgangen som på vinger – med jevne mellomrom sang dere fra Stabat Mater. Jeg hører fortsatt i meg de lyse stemmene og de urdype bassene. Jeg får alltid frysninger ved å høre gode basser. Slik ble den langvarige altergang for flere hundrede mennesker, en skjønn og gripende opplevelse. Vennlig hilsen fra Tor Aukrust.(Rektor ved Det Praktisk-Teologiske Seminar, Universitetet i Oslo).
Kantoriet ble etterspurt og dro senere på langturer bortover til mine gamle trakter i Sokndal, til Kolbu kirke på Toten, til Rømskog, Lillestrøm, til sang ved en kveldsmesse i Oslo Domkirke og en konsert i Kongsvingers dårlig akustiske tømmer kirke.
Konsertreisen til Stockholm ble siste oppdraget før semesterslutt dette året og opplevelsen med å få synge i en av den svenske hovedstadens største katedraler, Sankt Eleonora, var stor for kirkesangerne fra Norge. Æren til koret ble ikke mindre da de også fikk synge i Den norske kirken, Kronprinsesse Marthas kirke.
Værspåmannen Kristian Trægde hadde bedt om kantorimedvirkning ved ett humørfylt foredrag på Løken, men uten at det ble noen bedring i værforholdene av den grunn.
Men nå – da sommeren omsider var kommet til dette flatlandet - kunne den kombinerte organisten og kordirigenten boltre seg i storvarmen blant både ryper, myr og svært mye mygg.
I ett noe "lettliva" sommerintervju, lot jeg lokalradioens alt for pågående herremann få kjennskap til løgnen om at jeg på grunn av all myggen oppe på galleriet, hadde oppdaget at ved å spille for full styrke - altså Tutti - på kirkeorglet, så forsvant tvert hver bidige mygg.
"Nyheten" spredte seg like fort som myggen skulle ha forsvunnet fra orgel-krakken og havnet i Dagbladets spalter noen dager etter. Norsk Dusteforbunds President Darwin P. Erlandsen refererte i ett stort innlegg på den populære tredjesiden hva det var organisten hadde gjort med denne myggplagen.
På den storslagne Diplomen som organist Terje fikk tilsendt, var det anført at tildelingen skyldtes organistens utrettelige kamp mot myggplagen ved orglet på Løken. Medlemskortets nummer var nr.0461 – og var påskrevet at organisten var undersøkt av Amatørkirurg Zarathustra D.Erlandsen, med uttalelsen om at "Han er ikke hypokonder – det er bare noe han innbilder seg".
Det ble mange interesserte kirkegjengere på galleribesøk resten av denne sommeren.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar